Jeg er langt på vei enig med kronikkforfatteren bak Tallene som knuser selvfølelsen, og det er utrolig vondt å høre hvordan kommentaren hun fikk som 12-åring har preget henne i ettertid.
Som psykolog ved en overvektspoliklinikk for barn og unge møter jeg ofte foreldre og helsesykepleiere som står i nettopp dette dilemmaet: Hvordan skal vi egentlig snakke om overvekt?
Skal vi i det hele tatt nevne det? Og hvis vi velger å gjøre det – klarer vi å gjøre det på en måte som gir barnet et sunt forhold til kroppen sin, eller vil det påvirke selvfølelsen negativt?
I Norge har nesten en av fem barn og unge en kropp som regnes som overvekt eller fedme.
Ifølge Folkehelseinstituttet har denne andelen holdt seg stabil siden rundt 2010, men den ligger på et historisk høyt nivå.
Samtidig må denne samtalen bygge på det vi faktisk vet om vekt.
Heldigvis vet vi mer i dag enn for bare noen år siden. Gjennom folkeopplysning i media, TV-serier og podkaster har det kommet tydeligere frem for de fleste av oss at vekt er sammensatt.
Det handler om et komplekst samspill mellom biologi, psykologi og samfunnet vi lever i.
Det er aldri så enkelt som at barnet bare må «skjerpe seg» eller «er lat og mangler viljestyrke».
Men det er én ting vi voksne må være spesielt oppmerksomme på: Forskning viser at hjernen vår husker kommentarer om utseende og kropp svært godt.
En bemerkning om hvordan kroppen ser ut, fester seg mye dypere enn andre kommentarer.
Det gjelder enten det er snakk om kroppsfasong, høyde, for store ører, eller til og med stemmen vår. Har du én gang fått høre at du synger falskt, så glemmer du sannsynligvis ikke det.
Denne kunnskapen er helt avgjørende å ha med seg, både som forelder og som helsepersonell.
Det er særlig tre ting jeg ønsker å trekke frem når vi snakker med barn:
Ha god tid: Hvis du velger å ta opp kropp og vekt, må du ha tid nok til å ta imot det som kommer. Dette er ikke et tema du kan slenge ut når barnet er på vei ut døra. Vekt, enten den er lav eller høy kan være et symptom på flere tilstander.
Forklar helheten: Hvis et barn får vite at de har en kropp som faller utenfor «normalen», må du forklare mer enn å si «tilsvarer overvekt». Fortell om gener, muskler (kroppssammensetning), søvn, stress og at det er andre ting som også påvirker vekt.
Tenk deg om før du velger ord: Bruk vennlige ord som i større grad handler om funksjon, trivsel og helse enn om utseende.
Vår viktigste oppgave som voksne er å sørge for at alle barn opplever seg som verdifulle, uavhengig av kropp.
Ingen barn er feil.
Når vi først må snakke om vekt, må det skje med varme, kunnskap og varsomhet.
Vekt og høyde alene sier ikke nødvendigvis nok om et barns helse, og derfor må helsepersonell alltid gjøre en helhetlig vurdering før temaet tas opp.
Det førende spørsmålet bør alltid være: Hva er det mest helsefremmende å rette oppmerksomheten mot for akkurat dette barnet?