– De første årene fant vi enorme mengder plast.
Liv Marit Toverud i Oslofjorden friluftsråd er på Akerøy i Hvaler-skjærgården. Her har fagfolk hentet ut presise søppeldata i en tiårsperiode.
Øya er en målestrand, såkalt Ospar-strand, for plastsøppel. En gang i året renser de strendene helt og registrerer mengdene de finner.
Men siden 2018 har hun og de andre strandrydderne kommet over mindre engangsplast som plastbestikk, Q-tips, plastflasker med fast eller løs kork og ulike typer emballasje.
Også i resten av Nordøst-Atlanteren har plastfunnene gått betraktelig ned de siste årene.
Halvering hos Skjærgårdstjenesten
NRK har også hentet inn tall fra Skjærgårdstjenesten, som henter søppel fra øyer i Østfold og Vestfold. Der har nedgangen vært på cirka 50 prosent.
Stranda på Akerøya er en av totalt seks Ospar strender i Norge og det eneste målepunktet i Oslofjorden.
Funnene her utgjør 56 prosent at alle registreringer i Norge.
Tendensen på Hvaler er klar, plastforurensingen i Ytre Oslofjord har gått ned de siste årene.
Går ned også i EU
Osparsamarbeidet stammer fra Oslo-Paris avtalen. I hele Nordsjøområdet gjøres det registreringer. Også her er det registrert mindre plast på strendene.
Det er likevel ikke bare funn langs strendene som registreres. Den «plast-glade» sjøfuglen havhesten er også undersøkt.
Norsk institutt for naturforskning (NINA) analyserer hvert år mageinnholdet hos
havhestene.
– Havhesten plukker opp flytende plast fordi den forveksler det med mat, og blir derfor en god indikator på hvor mye plast som finnes i havoverflaten, sier direktør i Miljødirektoratet Hilde Singsaas.
Ospar-konvensjonen har et mål om at færre enn 10 prosent av fuglene skal ha mer enn 0,1 gram plast i magen.
Fortsatt en stor jobb å gjøre
Tall fra Miljødirektoratet for områdene Hvaler, Fredrikstad og Moss viser at det ble ryddet 29 tonn plast fra områdene i 2023.
Det er med andre ord fortsatt enorme mengder plast i havet.
– Nivåene er fortsatt altfor høye og dermed en påminnelse om at vi må fortsette innsatsen for å redusere plastforurensningen, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Fra 3. juli 2021 ble en rekke engangsprodukter av plast forbudt i Norge og EU for å redusere forsøpling.
Forbudet gjelder produkter som bestikk, tallerkener, sugerør, rørepinner, ballongpinner og matbeholdere eller kopper av isopor.
– Forbudet har hatt en virkning. vi har også fått klarere krav til merking av produkter som inneholder plast, som gjør at folk ser hva de ikke kan kaste i naturen, forteller Singsaas i Miljødirektoratet.