– Putin har kjent disse angrepene på en måte han aldri har kjent fra andre våpen tidligere. Han har panikk og vet ikke hva han skal gjøre, forteller Brovdi til NRK.
I dette intervjuet forteller han åpent om hvordan Ukraina gjennomfører angrep som for kort tid siden var utenkelige, hvordan enheten hans har revolusjonert moderne krigføring og hensikten med angrepene på russisk territorium.
To ganger denne uken har ukrainske droner sørget for at Kapotnja-raffineriet står i brann i Moskva-regionen.
Bildene er spektakulære.
Anlegget ligger kun halvannen mil fra Russlands maktsentrum Kreml.
Dette skulle egentlig ikke være mulig.
Moskva er omringet av flere lag av ulike typer luftvern. Nå er det hull i rekkene – og kan ikke lenger ansees som trygt.
Gjennomføringen ble koordinert på tvers av sikkerhetstjenestene og forsvaret, men det er én mann som alltid virker å ha en finger med i spillet.
Hans egentlige navn er Robert Brovdi, men for ukrainerne er han best kjent som «Madjar», som oversettes til ungareren, en referanse til hans opphav fra den ungarske minoriteten i vest.
Han står høyt på listen av mennesker Moskva-regimet ønsker å drepe.
Ekstremt hemmelighold
Kort tid før møtet får NRKs team tilsendt koordinatene til en plass langs veien mot fronten, et sted øst i Ukraina.
Videre på turen får kun det viktigste bli med: notatblokk, penn, kamera og diktafon. Mobil, klokker og elektronisk utstyr legges igjen for ikke å bli sporet.
Ingenting overlates til tilfeldighetene.
På humpete veier kjøres vi i en bil uten verken innsyn eller utsyn, som gjør at vi ikke aner hvor vi faktisk befinner oss når motoren skrus av. Fremme ved hovedkvarteret til Ukrainas mest beryktede dronejegere ledes vi inn en tung dør – under bakken.
– Velkommen til fremtiden, smiler «Leon», da han åpner døren til kommandosentralen.
Inngangen er futuristisk utformet med sovekapsler stablet i høyden. Inne i dem sover soldatene ut mellom skiftene. Noen bruker også fritiden til å trene, mens andre kobler av med dataspill.
Det er inne i selve kommandosentralen «Madjar» først introduserer seg.
Rundt oss henger det flere titalls dataskjermer som viser droner som flyr over slagmarken i sanntid, og menn som kommuniserer med enhetene i felt.
Taket er fylt opp med droner fra russisk og ukrainsk side, vendt mot hverandre, som i virkeligheten. Men det er ikke alt som minner om en militær arbeidsplass.
Den tidligere kornhandleren har også funnet plass til kunsten sin, som står plassert mellom de mange skjermene og pultene. Noen av verkene ville fått gallerier til å sikle etter dem, men de står nå utstilt ved fronten.
Kanskje først og fremst fungerer det som en påminnelse om at nesten ingen av de som sitter i rommet har militær bakgrunn. Ingeniører, IT-eksperter, idrettsutøvere og leger er blant dem som står bak den rivende utviklingen.
Sivile som av nødvendighet er blitt soldater, og som kjemper en innbitt kamp for Ukrainas overlevelse.
– Umulig for Putin
Han skjenker varmt vann i en kopp og tilbyr oss te, mens han fyrer opp en sigarett på det lille kontoret sitt. Samtalen varer i én time og åtte minutter nesten uten et stille sekund.
Brovdi bygget «Madjars fugler» fra bunn med den kunnskapen han tok med seg fra forretningslivet. Modellen er hentet fra business, ikke forsvar.
Statistikk, regnskap og matematikk står sentralt i det som er blitt Ukrainas dødeligste enhet.
Det har etter år med analyse og målrettede handlinger satt dem i stand til å gjennomføre oppsiktsvekkende angrep langt inn på fiendens territorium.
– Russlands størrelse og det store antallet militære installasjoner som finansierer krigen, gjør det umulig for Putin å beskytte dem, sier «Madjar».
Dronene sendes ofte ut med en frekk beskjed.
Angrepene skaper hodebry for Putin.
Spesielt synlig ble det da han måtte nedskalere markeringen av 2. verdenskrig, den 9. mai. Det ble omtalt som «pinlig» at Moskva ikke lenger kunne ansees som trygt.
Ukraina brukte anledningen til å tvinge frem en våpenhvile på tre dager, men russerne våknet likevel til angrep langt bak fronten 20 av 31 dager i mai.
Denne måneden ble også St. Petersburg rammet samtidig som viktige aktører i samfunnslivet strømmet til byen i forbindelse med et økonomisk forum.
– Vi treffer dem der det gjør vondt. Vi kveler inntektene til krigskassen. Vi treffer lommeboken deres, og de fasilitetene der oljepengene renner gjennom. Produksjonslokaler for våpen, eksplosiver, elektronisk utstyr, artilleri, luftforsvar og så videre.
Kartet viser noen av områdene som er blitt truffet den siste tiden. Flere av dem har vært gjenstand for gjentatte angrep.
Gjennom målrettede angrep mot radarer og missilsystemer har de slått huller i forsvarsmuren. Nå er ikke lenger de største byene umulig å nå.
– Vi har åpnet opp ruten til Krym, over de midlertidig okkuperte områdene og dypt inn i Russland langs spesifikke ruter. Vi reduserer kampevnen, som gjør at de tvinges til å endre planene og de tidligere koordinerte handlingene.
En del handler om det de kaller «langtrekkende sanksjoner», altså å redusere Russlands inntekter og våpenindustri gjennom angrep.
En annen del handler om å påvirke fiendens befolkning.
Putins tjeneste til Ukraina
– Når de våkner opp i byene sine til lyden av droner som flyr over hodet på dem i byer der det virker som om krigen ikke engang pågår, der de tror at de befinner seg langt bak frontlinjen, og så viser det seg at det ikke er noe å fylle tanken med på bensinstasjonen ...
Han lar den henge litt.
Poenget er at den jevne russer nå merker krigen på en annen måte enn tidligere. Det er ikke tilfeldig at mange sliter med å få tanket opp bilen i flere regioner.
Samtidig har Putin forsøkt å skjule sporene fra angrepene.
De statlige mediene har underspilt dem og internett er strengere regulert enn tidligere.
– De blir utsatt for sensur på sosiale medier. La ham stenge ned hele det forbannede internett. Det er perfekt. Folk som ikke bare har blitt vant til bekvemmelighetene rundt seg – men som har vokst opp med dem i generasjoner – klarer seg ikke uten det.
Han mener Putin har gjort dem en tjeneste.
– Tross alt er det umulig å skjule innenlands hvilken by som har blitt angrepet, selv med sensur og begrensninger på ytringsfriheten. Informasjon lekker fortsatt ut.
Han omtaler de sosiale mediene som en svært betydningsfull og ukontrollert innflytelsessfære. Et verktøy.
– Dessverre innså vi ikke dette for noen år siden. Vi nøyde oss med å avverge fiendens angrep. Nå forstår vi dette og vil intensivere dette presset. Det eneste som tross alt vil stoppe dem, er hvis de begynner å rive seg selv i stykker fra innsiden i en slik grad at en politisk krise, sammen med en finansiell krise, overvelder dem med interne problemer.
Hær av «sivilister»
Den tidligere forretningsmannen har brukt kunnskapen som kornhandler til å forme enheten, som nå bidrar til å øke trykket i Russland. Systemet er basert på enkel matematikk.
De ubemannede styrkene i Ukraina skal gjøre så stor mulig skade til lavest mulig kostnad.
– Vi har data på alt vi har gjort fra starten av krigen.
På en av skjermene henger «regnskapet» etter alle angrepene. All informasjonen er tilgjengelig offentlig på de ubemannede styrkenes nettside.
Tallene viser at de står bak én tredjedel av de russiske tapene det siste året, selv om de kun utgjør 2,5 prosent av antallet soldater i det ukrainske forsvaret.
– Det er ikke behov for emosjonelle eller subjektive konklusjoner her.
Brovdi hevder at de har drept flere soldater enn russerne rekrutterer seks måneder på rad.
Ukrainas forsvarsdepartementet rapporterte ved utgangen av mai at 161.000 russiske soldater mistet livet eller ble såret de første fem månedene av 2026.
Mellom 30.000 og 35.000 i måneden.
– Med tanke på størrelsen på Putins hær som kjemper mot oss – over 700 000 soldater – kan de holde dette gående i ytterligere 20 år. Så hva må vi gjøre? Vi må intensivere drepingen.
Den uttalte målsettingen ligger på 50.000 hver måned.
– Vi må utøve moralsk og psykologisk press på innbyggerne, slik at de ikke verver seg til hæren. Når Putin blir tvunget til å innkalle dem til mobilisering, vil stemningen i landet bli helt annerledes.
– Når du blir kastet inn i hæren og sendt i krig mot din vilje ... Ja, da er det slik du kjemper.
Selv om «Madjar» og hans soldater fortsetter å legge press på Russland, er det ingenting som tyder på at det går mot en snarlig fredsløsning. Frem til det vil angrepene fortsette.
Og filosofien endrer han ikke:
– Matematikk vil avgjøre utfallet i krigen.