– Jeg er delvis usynlig for den ukrainske staten.
Anton Nedbailo (31) jobber som psykolog i det ukrainske militæret. Forrige uke deltok han i pride-paraden i Kyiv.
Nedbailo kjemper for helt elementære rettigheter mens han tjenestegjør i krigen.
– Hvis jeg hadde hatt en partner akkurat nå og jeg ble skadet på fronten, er det ikke gitt at han hadde fått besøke meg på sykehuset eller fått tilgang til intensivavdelingen, sier Nedbailo til Reuters.
Skeive mangler juridisk anerkjennelse i Ukraina. Det kan påvirke familielivet, skulle det verste skje:
- Hvis et skeivt par har barn sammen, er det ikke gitt at den gjenlevende partneren får foreldreretten om soldaten dør.
- Partneren har ikke nødvendigvis krav på utbetalinger eller økonomisk kompensasjon fra staten.
Maskert motstand mot paraden
– Pride-paraden i Kyiv var stor og vakker, forteller Olena Shevchenko NRK. Hun er en kjent skeiv aktivist fra Ukraina.
Hun har kommet rett fra pride-feiring i Ukraina til Oslo. Her besøkte hun bistands- og utviklingsminister Åsmund Aukrust for å fortelle om situasjonen for skeive i Ukraina.
Til tross for at paraden var vakker, fikk ikke demonstrantene gå i fred.
– Mennesker med masker og balaklavaer kom for å støtte «tradisjonelle verdier», sier Shevchenko.
Lovverket stenger partnerne ute
I Ukraina er det grunnlovsfestet at ekteskap er mellom mann og kvinne.
Ukrainerne må nok vente på fred før grunnloven kan endres, forteller Andrea Vige Grønningsæter. Hun er førsteamanuensis i offentlig rett ved Universitetet i Oslo.
– Man kan ikke endre grunnloven i krigstid. Krigen er dermed med på å blokkere innføringen av likekjønnet ekteskap.
Ukraina mangler en partnerskapslovgivning, men det har vært juridiske fremskritt i Ukraina den siste tiden, forteller Grønningsæter.
En partner i et likekjønnet ekteskap har heller ikke rett til å fatte beslutninger på vegne av den andre.
– Hvis en person i et samkjønnet forhold er i militæret, hvis den dør, vil man ikke få noe som helst, selv ikke muligheten til å begrave sine kjære, sier Olena Shevchenko.
Ved godt mot
Siden den russiske angrepskrigen brøt ut, har ukrainernes holdninger mot skeive endret seg drastisk.
En studie fra 2016, viser at 60 prosent av ukrainere hadde negative holdninger mot skeive, skriver slavisk senter ved Universitetet i Ohio. Nå mener 78 prosent av ukrainere at skeive skal ha samme rettigheter som resten.
Shevchenko kan merke endringen på kroppen, forteller hun.
– Ingen frykter å være i offentligheten med regnbuesymbolet lenger.
– Vi ser endringen overalt, spesielt på sosiale medier, sier Olena Shevchenko.
Skeive har vært synlige på fronten og som frivillige under krigen. Aktivisten tror dette har bidratt til å endre folks holdninger.
Russisk propaganda kan også ha bidratt til holdningsendring.
– Russland bruker LHBT som et instrument i sin kampføring. Siden Ukraina kjemper for frihet i krigen mot Russland, velger ukrainerne å distansere seg fra den russiske retorikken.
Og holdningsendringen er betimelig. For skal Ukraina bli medlem i EU, må de endre lovgivningene sine slik at de ikke diskriminerer mot skeive.
– Anerkjennelse av LHBT- og minoritetsrettigheter er en svært viktig del av pakken for at Ukraina skal kunne bli medlem i EU, forteller Grønningsæter.
Interessert i mer utenriks?