Siste:
Irans statlige nyhetsbyrå kommenterer onsdag kveld avtalen. De melder blant annet:
- Iran forplikter seg til å ikke skaffe seg atomvåpen. Anriket materiale skal ødelegges i henhold til en avtale og under påsyn av Det internasjonale atomenergibyrået IAEA.
- USA skal gradvis heve alle sanksjoner.
- USA skal sørge for et gjenoppbyggingsfond for Iran på 300 milliarder dollar.
- Iran skal åpne for skipstrafikk gjennom Hormuzstredet og USA skal heve sjøblokaden mot Iran.
– Hvis vi ikke hadde fått denne avtalen på plass, kunne vi ha fortsatt å bombe i ukevis eller år. Hormuzstredet ville ikke vært åpent, og man ville ikke hatt suksess, sa USAs president Donald Trump til pressen.
Det er tredje og siste dag av G7-toppmøtet i den franske byen Évian-les-Bains. Møtet har samlet lederne for de syv mektige økonomiene Canada, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Storbritannia og USA.
Men mye av fokuset har vært på avtalen for å få slutt på den nesten fire måneder lange Iran-krigen, som USA og Iran underskrev på mandag.
Lekket hemmelig avtale
USAs president understreket imidlertid at det er snakk om en intensjonsavtale. Partene har 60 dager på seg til å bli enige om en endelig avtale.
– Hvis vi ikke blir enige innen 60 dager, fortsetter vi å bombe. Men det ønsker jeg ikke, fordi det er ikke bra. Men det kan være vi må, fordi vi ikke vil at de noensinne skal få atomvåpen.
USA og Iran skal formelt signere intensjonsavtalen på fredag i Genève. Trump, som onsdag kveld spiser middag med Frankrikes president i Slottet i Versailles, sier at han kan bli værende til avtalen er undertegnet.
En talsperson for iransk UD sier at det diskuteres om presidentene selv skal underskrive.
Innholdet har så langt vært holdt hemmelig.
Men det amerikanske nyhetsnettstedet Bloomberg har publisert det de hevder er den konkrete avtaleteksten, som inneholder 14 punkter.
Verken Det hvite hus eller Iran har bekreftet innholdet, men en rekke statlig kontrollerte medier i Iran har også publisert det samme. Times of Israel skriver på lederplass at intensjonsavtalen er en «katastrofal kapitulasjon» for Donald Trump.
Det er fordi USA forplikter seg til oppsiktsvekkende mye overfor erkefienden Iran, som Trump ville knuse militært for bare noen uker siden.
Les hele avtalen slik den er gjengitt av Bloomberg og CNN her:
Får gjennomslag
USA krevde full kapitulasjon av regimet i Iran, at de skulle gi opp atomprogrammet sitt og kvitte seg med høyanriket uran.
I tillegg krevde de at Iran skulle legge ned sitt ballistiske missilprogram og slutte å støtte militante grupper rundt omkring i Midtøsten, som Hizbollah i Libanon.
Iran har ikke gått med på noe av dette og har i stedet fått gjennom noen av sine viktigste krav, ifølge Bloombergs lekkasjer.
– Oppretter gjenoppbyggingsfond
USA vil opprette et fond på svimlende 300 milliarder dollar, sammen med Irans arabiske naboland.
De nesten 3000 milliarder kronene skal øremerkes til «gjenoppbygging og økonomisk utvikling» av Iran, ifølge avtaleteksten som Bloomberg siterer.
Iran har gjennom den mer enn 100 dager lange krigen krevd at USA betaler krigserstatning etter å ha bombet over 20.000 mål sammen med Israel.
De får trolig dermed gjennom ett av sine hovedkrav.
USA mobiliserte store styrker til Midtøsten og landene rundt Iran under krigen.
I henhold til avtalen forplikter USA seg også til å trekke tilbake disse styrker innen 30 dager etter at den endelige avtalen er inngått.
Trump har i årevis kritisert atomavtalen tidligere president Barack Obama forhandlet frem med Iran i 2015. Han har omtalt den som «den verste avtalen noensinne».
I 2018 rev han avtalen i stykker.
Nå har Trump inngått en avtale som gir Iran potensielt sett enorme økonomiske ressurser uten å forplikte seg til like mye som under Obama-avtalen.
– Opphever sanksjoner
Iran har i nesten 50 år levd med lammende internasjonale sanksjoner. Det har gjort livet for 92 millioner iranere svært vanskelig.
De har måttet betale dyrt for mat med en svak valuta, det har vært færre jobber fordi utenlandske investeringer har blitt umulig og tilgangen på medisiner er knapp.
Men i teksten forplikter USA seg til å fjerne sanksjoner mot Irans økonomi og oljeindustri, som er hovedinntektskilden til landet.
Det vil potensielt sett gi Iran milliardinntekter hver eneste uke.
Iran har mange hundre milliarder kroner liggende i utenlandske banker etter blant annet salg av olje- og gass til land rundt omkring i verden.
Disse pengene har ikke landet hatt tilgang til på grunn av de internasjonale sanksjonene.
Men avtalen med Trump åpner for at den islamske republikken nå kan få overført en god del av disse milliardene.
– Aldri atomvåpen
Forpliktelsene for Iran er noe annerledes.
I avtaleteksten lover Iran at de ikke skal produsere kjernefysiske våpen, og at de ikke skal anrike mer uran enn de gjør i dag.
I tillegg skal partene på et senere tidspunkt diskutere og bli enige om hva som skal skje med de over 400 kiloene med høyanriket Uran som allerede finnes.
Denne mengden kan brukes til å produsere flere atombomber.
Gjenåpning av Hormuzstredet
Stengingen av Hormuzstredet har fått store konsekvenser for verdensøkonomien, og det har derfor vært viktig å få i gang igjen trafikken gjennom den viktige handelskorridoren.
Rundt 20 prosent av verdens energiforsyninger fløt gjennom Hormuz før krigen. De siste tre månedene har det vært nærmest full stopp.
Både Iran og USA har blokkert det strategiske stredet i hver sin ende.
Det har rammet økonomien til de søkkrike golflandene som er helt avhengig av olje- og gassinntekter.
Nå forplikter Trump og iranerne seg til å åpne stredet og la skipstrafikken flyte gjennom. Ifølge eksperter kan det ta opptil 30 dager før trafikken gjennom stredet normaliseres.
Iran lover også å rydde stredet for alle sjøminene de har utplassert.
– Permanent avslutning på krigen
Og så er det spørsmålet om fred.
Begge parter forplikter seg til å fra nå av ikke å iverksette noen fiendtlige handlinger mot hverandre. De vil heller ikke true med maktbruk overfor hverandre.
Det viktige under dette punktet er at avslutningen av krigen også gjelder Libanon, men der har Israel gjort det klart at de vil fortsette sin okkupasjon og kamp mot Hizbollah.
På G7-pressekonferansen sa Trump at han og Israels statsminister Benjamin Netanyahu er nære partnere, men at de ikke er enige om alt:
– Vi har en liten uoverenskomst når det gjelder Libanon. Jeg sier til ham at han kan være litt mindre hard i klypa, sa Trump.
– Jeg tror Israel kan gjøre en bedre jobb når det gjelder Hizbollah, føyde han til.
Nesten 4000 mennesker er drept i krigen mellom Israel og Hizbollah i Libanon. 1,2 millioner mennesker er drevet på flukt.
Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: