– Dette har vært et viktig møte, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).
Han kom i ettermiddag til Berlin for å delta i en arbeidsmiddag om Ukraina, og det han kaller «en skjebnetid» for det krigsrammede landet.
– Vi fikk markert at Europa, USA og Ukraina nå jobber sammen.
Han sier forhandlerne har kommet et godt stykke videre. Nå mener han Europa og USA jobber sammen.
– For bare fire uker siden var situasjonen mye mørkere for da forelå det ulike planer fra Europa og USA, som mer bidro til en splittelse. Og det er det aller mest sårbare for Ukraina, sier Støre.
Trump deltok under deler av møtet på telefon. Statsministeren sier Trump ga uttrykk for amerikansk støtte til videre arbeid.
Det er diplomati på høygir nå. USAs president Donald Trump vil helst ha en fredsavtale klar innen jul.
Trump sier at en fredsavtale med Russland er nærmere enn noensinne.
– Jeg tror vi er nærmere nå enn vi noen gang har vært, sa Trump til journalister etter telefonsamtalene.
Vil avskrekke med 800.000 soldater
I etterkant av møtet i Berlin har europeiske ledere kommet med en felles uttalelse.
Det slås fast at grenser ikke kan endres med makt, og at territorielle spørsmål avgjøres av Ukrainas folk når sikkerheten er på plass.
Her er noen av hovedpunktene i uttalelsen.
Ukraina skal få varig og omfattende støtte til å bygge opp væpnede styrker på om lag 800.000 soldater i fredstid, for å avskrekke nye angrep og forsvare territoriet.
En europeiskledet multinasjonal styrke, støttet av USA, skal bidra til å gjenoppbygge Ukrainas militære kapasitet og sikre luftrom og havområder, også gjennom operasjoner i Ukraina.
USA skal lede overvåking og verifisering av våpenhvile, med tidlig varsling og håndtering av brudd.
Det skal investeres tungt i Ukrainas gjenoppbygging og økonomi, med krav om at Russland må kompensere for krigsskader og med russiske verdier i EU frosset.
Lederne gir sterk støtte til Ukrainas vei mot medlemskap i EU.
Støre sier at Norge fortsatt ikke har tatt stilling til om det er aktuelt å sende norske soldater som bidrag til den multinasjonale styrken, dersom det kommer i stand en fredsavtale.
Under arbeidsmiddagen i kveld, er Ukrainas viktigste europeiske støttespillere til stede. Tysklands forbundskansler, Friedrich Merz, er vert.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har hatt lange møter med Steve Witkoff og Jarded Kushner, utsendinger fra den amerikanske presidenten.
Zelenskyj uttrykker på Telegram fremgangen ville vært større om møtene hadde skjedd tidligere, samtidig som han er takknemlig for at de har «jobbet veldig bra».
Sikkerhetsgarantier i stedet for Nato
I forkant av møtet med Trumps utsendinger i Berlin i går svarte Zelenskyj på spørsmål på meldingstjenesten WhatsApp.
Det var der han ifølge Al Jazeera sa seg villig til å droppe Nato-medlemskap, men ikke uten betingelser.
Ukrainas president Zelenskyj har åpnet opp for sikkerhetsgarantier som er forankret i Den amerikanske kongressen.
Zelenskyj ønsker et robust sikkerhetsnett for Ukraina etter en eventuell fredsavtale.
Han foreslår at USA gir Ukraina bilaterale sikkerhetsgarantier som ligner på Natos artikkel 5 – prinsippet om at et angrep på ett land er et angrep på alle.
Dette betyr at han ønsker en garanti fra USA om at de vil bruke militærmakt mot Russland dersom de skulle invadere Ukraina på nytt.
Zelenskyj ønsker også at andre land, som Canada, Japan og europeiske kolleger, skal bidra med lignende sikkerhetsforsikringer for å sikre at Ukraina kan beskytte seg mot fremtidig russisk aggresjon.
– Territorium vanskeligst
Statsminister Støre sier han tror at det som gjelder territorium blir det aller vanskeligste.
– Det er her det er så viktig at vi får gjennom at dette må ukrainerne selv avgjøre, sa Støre til NRKs Dagsnytt 18.
President Volodymyr Zelenskyj sa til reportere i Berlin i ettermiddag at «Kyiv og Washington» fortsatt har ulike syn på det å gi fra seg landområder.
USAs president støtter nemlig Russlands krav om at Ukraina må gi fra seg territorium. Det er ingenting som tyder på at russerne vil kompromisse.
Krim-halvøya og fire andre russisk-okkuperte fylker er skrevet inn i grunnloven som en del av Den russiske føderasjonen.
Støre sier til NRK at det «er gjort betydelige framskritt» når det gjelder nettopp sikkerhetsgarantier. Det samme sa president Zelenskyj på en pressekonferanse i Berlin i ettermiddag. Detaljene er ikke kjent.
– Men like fullt, Amerika har et annet inngrep, en annen maktposisjon i forhold til det militære og det som skal være såkalte sikkerhetsgarantier, mener Støre.
Støre legger til at europeerne skal bidra, men at USA må være med for at en sikkerhetsgaranti skal være troverdig.
Russland kompromisser ikke
Russland har ikke sett det de kaller «USAs justerte plan» for Ukraina. Det er ikke kjent om USA har godtatt noen de endringene som Ukraina sendte over til Det hvite hus forrige onsdag.
Men president Putins viktigste utenrikspolitiske rådgiver, Jurij Usjakov, har kommet med en serie negative uttalelser de siste dagene, skriver Reuters. Her er innholdet i de viktigste:
- Det er ikke mulig med våpenhvile i Donbas før samtlige ukrainske soldater er trukket ut. Det gjelder også de områdene som i dag kontrolleres av Ukraina. Ukraina sier resolutt nei til dette kravet.
- Den russiske nasjonalgarden vil trolig bli utplassert der ukrainerne trekker seg ut. Usjakov gjør et poeng av at det ikke er den russiske hæren som rykker inn. Men i praksis er nasjonalgarden, Rosgvardia, satt opp med tungt militært materiell.
- Usjakov sier det er «en million prosent sikkert» at Ukraina ikke får tilbake Krym og at det ikke blir noe Nato-medlemskap, skriver den russiske avisen Kommersant.
Russland holder også fast på at det er uaktuelt med soldater fra enkeltland i Nato på ukrainsk jord. Både Storbritannia og Frankrike har åpnet for å sende fredsbevarende styrker til Ukraina.
Usakov deltar selv i forhandlingene, og var til stede under møtet med amerikanerne i Moskva. Hans ord veier tungt.
Interessert i utenriksstoff? Hør redaksjonens siste podkast.