– Det Lai har gjort er det samme som om en amerikansk borger hadde bedt Russland innføre sanksjoner mot California, sa dommeren i retten i Hongkong.
Rettssaken mot Lai har vart i 150 dager, men domsavsigelsen i dag tok 36 minutter fra dommeren entret lokalet.
Jimmy Lai er funnet skyldig i sammensvergelse med fremmede makter og oppvigleri mot Kina og myndighetene i Hongkong.
Dommer Esther Toh sa at Lais vitneforklaring i retten til tider hadde vært motstridende, inkonsekvent og upålitelig.
Hun sa også at det ikke er tvil om at Lai næret «hat og bitterhet» mot Kina.
Det stiller mange spørsmål ved.
Stille støtte
Mediemogulen og mangemilliardæren Jimmy Lai ble arrestert i august 2020. Kun to måneder etter at Hongkong etter press fra Beijing innførte en ny og streng nasjonal sikkerhetslov.
Demokratiprotestene i 2019 handlet om å hindre myndighetene i Hongkong om innføre en tilsvarende lov på egenhånd.
Mandag morgen dannet støttespillere en kø utenfor rettslokalet som gikk rundt kvartalet. Noen kom ekstra tidlig og hadde med seg campingutstyr for å sikre seg en av de 507 plassene tilgjengelig for publikum.
Blant de som var til stede var også Lais kone, Theresa Lai som kom sammen med den katolske kardinalen og kjente demokratiforkjemperen Joseph Zen.
I januar starter straffeutmålingen og kan ta tid. Jimmy Lai risikerer livstid i fengsel.
Jimmy Lai sa i et intervju med Reuters før arresten i 2020 at Hongkong hadde gitt han alt.
– Det jeg har, har dette stedet gitt meg, det vil jeg kjempe for til den siste dag. Det vil være en ære om jeg blir et offer», sa Lai i et intervju hvor han til tider var gråtkvalt.
Kom til Hongkong i en fiskebåt
Dommen mot 78 år gamle Jimmy Lai er den foreløpige siste vendingen i et liv preget av kontraster.
Som 12-åring flyktet han i en fiskebåt fra det kinesiske fastlandet. Da begynte han å jobbe i tekstilfabrikkene i Hongkong.
Nå, over 60 år senere, er han media-milliardær og et symbol på demokratikampen i millionbyen.
Anklaget for oppvigleri mot Kina
Saken mot Jimmy Lai er den siste etter de store demokratiprotestene i Hongkong i 2019. Kinas øverste ledelse i Beijing slo ned på protestene og tvang en ny nasjonal sikkerhetslov på Hongkong i 2020.
Kort tid etter – i august 2020 – ble arrestert. Sentralt i anklagen stod et møte med daværende visepresident i USA Mike Pence og utenriksminister Mike Pompeo.
I tillegg er han anklaget for å oppfordret til oppvigleri i artikler i avisen han grunnla, Apple Daily. Avisen er en forretningssuksess og har blitt et symbol på ytringsfrihet i Hongkong.
– Veldig mørk
Statsminister Jonas Gahr Støre sier han ikke tar lett på at demokratiforkjempere blir straffet.
– Hongkong var lenge et sted hvor man hadde rettigheter som ytringsfrihet og demokrati i Kina. Dette er en påminnelse om at slik er det ikke lenger, sier Støre.
Jessica Chiu er leder i Hongkongkomiteen i Norge. For henne er det ingen tvil om at det er to forskjellige Hongkong før og etter innføringen av sikkerhetsloven i 2020.
– Fremtiden for ytringsfrihet i Hongkong er dessverre veldig mørk. Ikke bare for presse og ytringsfrihet, men også for politisk motstand, peker Chiu på.
I Hongkong må politiske ledere sympatisere med de kinesiske myndighetene i Beijing for å få reell politisk makt.
– Avisen Apple Daily ble et symbol for uttrykksfrihet i Hongkong, sier Chiu til NRK om avisen som også var en forretningssuksess.
I Storbritannia har utenriksdepartementet brukt sterke ord mot dommen, de mener er politisk motivert:
– Storbritannia fordømmer den politisk motiverte rettsforfølgelsen av Jimmy Lai som har resultert i dagens dom, skriver de på X.
Utenriksdepartementer i Kina ved talsperson Guo Jiakun har svart:
«Vi oppfordrer de relevante landene til ... ikke å komme med uansvarlige bemerkninger om rettssakene i Hongkong, og ikke å blande seg inn i Hongkongs rettsvesen eller Kinas indre anliggender i noen form.
Tabloid stemme for demokrati
Lai grunnla avisen Apple Daily etter student- og demokratiprotestene på den Himmelske Fredsplass i Beijing 1989. I retten fortalte Lai åpent om hvordan protestene gjorde inntrykk på han.
Protestene ble slått ned med bruk av soldater og stridsvogner. All omtale er sensurert i Kina.
Avisen skrev tabloide oppslag med sladder og skandaler om Hongkongs kjendiser og internasjonale jetsettere. Men kombinerte dette med politiske artikler som kritiserte Kinas kommunistparti og fremmet demokrati.
Avisen måtte i sin levetid også tåle anklager om rasisme, nedlatende karikaturer av fastlandskinesere og kvinnefiendtlighet.
Under demokratiprotestene økte avisens popularitet. Den var klare i sin støtte til demonstrantene.
I 2021 frøs myndighetene alle avisens konti og Apple Daily ble tvunget til å stenge.
– Da ble avisen trykt i én million eksemplarer og ble utsolgt samme dag. Titusenvis av hongkongere sto i kø midt på natta for å kjøpe den siste utgaven, sier Jessica Chiu.
Normalt ble et trykt 150 000 utgaver av avisen.
I dag er det svært få i Hongkong som tør eller ser noen gevinst i å heve stemmen mot myndighetene i Kina.
Interessert i å følge med på det som skjer i verden? Hør utenriksredaksjonens podkast her: