– Tidligere år hadde jeg hoppet og sprettet hvis jeg hadde fått opp et sånt resultat, så jeg kan ikke være misfornøyd. Og det er jeg ikke. Men når man er så nær, så skulle man gjerne helst ha sett at det var akkurat under, ikke akkurat over.
Amalie Iuel sitter på oppvarmingsbanen utenfor friidrettsstadion i Doha og intervjues av NRK via videolenke.
Det har gått en drøy halvtime siden hun fullførte sesongens femte 400 meter hekk. Hun løp i mål som nummer fem i Diamond League-stevnet.
Etter målpassering, var det bare å vente på at tidene kom opp på resultattavla.
– Man står og venter i spenning, for man ser at det kommer ett og ett og ett resultat opp på tavla, og så ser man at det kan gå, det kan gå, forteller hun.
- Les også: Sterk tredjeplass for Guttormsen
– Ikke i dag heller
Da tiden 54,09 kom opp bak hennes navn, måtte hun likevel konstatere:
– Ikke i dag heller.
For selv om det var karrierens nest beste løp, har 32-åringen fortsatt ikke klart å komme seg ned på 53 tallet.
Det har vært et klart og tydelig mål siden Iuel tidligere i sommer avslørte overfor NRK at denne sesongen er hennes siste som toppidrettsutøver.
Når hun først kommer under 54, vil hun aller helst et helt tidel under. Line Kloster har nemlig den norske rekorden på53,91 sekunder.
Iuel satte sin personlige rekord på 54,05 i Roma 4. juni i år. I april løp hun på 54,12 i Nairobi, før det altså ble 54,09 i Doha. Det er marginer som skiller henne fra å bryte barrieren.
Det innrømmer Iuel at hun er så klar over at det kanskje er blitt en barriere i seg selv.
– Noe jeg tenker mye på
– Det er noe jeg tenker mye på, at jeg har lyst til å se dette 53-tallet. Det er en barriere som relativt få klarer å bryte igjennom, og jeg har lyst til å være med i den 53-gjengen, erkjenner hun overfor NRK.
– Man ser det på folk som prøver å ta verdensrekord og sånne ting, når det blir masse fokus på det, så blir det vanskeligere, fordi man skrur forventningene opp, sier Iuel, og understreker at hun ikke sammenligner å løpe 400 meter hekk på 53 sekunder med å sette en verdensrekord.
– Men det blir litt det samme, i den forstand at du jakter noe og folk sier at «du klarer det, du klarer det, du klarer det». Det er veldig fint at folk har trua og heier, og jeg føler også at jeg bør klare det selv, og jeg tror jeg kan klare det, men det må gjøres. Så kanskje man bare må senke skuldrene og la det komme, sier hun.
Nyte, ikke jakte
Amalie Iuel understreker at hun er veldig fornøyd med løpet i Doha. Hun reiste uten støtteapparat og uten gyldig reiseforsikring til en bane som ikke er kjent som verdens raskeste.
Hun løste løpet slik hun hadde planlagt.
– Veldig godt gjennomført og godt disponert, sa NRKs friidrettsekspert Vebjørn Rodal om prestasjonen.
Se løpet her:
Marginene var likevel ikke på hennes side tidsmessig. En ny mulighet er oppbrukt.
– Jeg har jo ikke all verdens mange muligheter igjen, påpeker hun.
– Så jeg må heller prøve å nyte de mulighetene, i stedet for å prøve å jakte dette 53-tallet.
Vurderer å droppe løp
Dette var Iuels tredje løp i juni. Allerede onsdag skal hun i aksjon igjen, da Norge skal prøve å kvalifisere et lag til 4x400 meter blandet stafett i EM i Birmingham.
Nettopp der skal Iuel helst være i toppform. I sitt siste store mesterskap, kan hun drømme om medalje både individuelt og i stafett – hvis alt klaffer.
– Jeg kjenner på kroppen at det har blitt mye løping innenfor kort tid. Det er noe jeg ikke er så vant med. Så det jeg har planlagt er at hele juli unntatt NM går til bare trening, for å fylle på, sier Amalie Iuel.
Derfor kan det hende hun dropper en planlagt deltakelse i Zagreb neste fredag.