NRK skrev i forrige uke at sametingsdirektør Inger Marit Eira-Åhren har fått dekket betydelige leiebilutgifter av Sametinget.
Hun har også godkjent sin egen regning, noe som strider mot både statens og Sametingets regler.
Hun har frem til nå ikke ønsket å kommentere saken til NRK.
Torsdag bekrefter hun godkjenningen av regningen overfor flere medier.
– Feiltagelse
Saken handler om to konkrete leiebilregninger fra september og oktober 2025.
Direktøren forklarer at hun ikke med vilje har prøvd å omgå Sametingets økonomisystem.
Fakturaen på over 23.000 kroner som hun godkjente, endte på hennes bord på grunn av en feil.
– I tilfellet med den ene regningen sendte jeg fakturaen tilbake med beskjed om at den ikke skal attesteres av meg. Noen dager etter kommer den likevel tilbake til meg, og det er da det skjer en feiltagelse. Jeg er ikke oppmerksom nok på at det er samme fakturaen jeg sendte fra meg for to dager siden, og anviser derfor denne.
Den andre fakturaen på over 41.000 kroner attesterte hun. Også dette var en feiltagelse, ifølge direktøren.
– Jeg trodde jeg videresendte fakturaen til attestering, men jeg har skjønt at både har kontert og attestert. Jeg mente at jeg kun hadde kontert og ikke attestert.
Direktøren opplyser at feilen skulle vært meldt inn som avvik, men hun oppgir ikke om det ble gjort.
– Det har vært systemutfordringer knyttet til anvisning og attestering, og ledergruppen har diskutert utfordringer til dette, hevder hun.
Riksrevisjonen bekrefter brudd
Riksrevisjonen, Stortingets kontrollorgan, bekrefter at direktøren har brutt statens regler.
– Det er riktig at økonomiregelverket i staten sier at ingen skal godkjenne egne utgifter eller refusjoner, sier ekspedisjonssjef Tor Digranes til NRK.
Ekspedisjonssjefen sier at de følger opp saken videre.
– Vi vil følge opp dette som en mulig risiko i vår revisjon av Sametingets 2025-regnskap. Dette pågår nå.
Revisjonen sender revisjonsberetningen til Sametinget i mai/juni.
– Da blir den offentlig. Det vil i tillegg bli rapportert til Sametinget om den samlede revisjonen vi sender til dem høsten 2026. I fjor fikk de den 19. november.
Har ikke svart
Det er strenge krav i staten om bruk av leiebil.
Det må i hovedsak skje i forbindelse med tjenestereise, og bruken skal begrunnes.
Sametingsdirektøren har tidligere ikke besvart NRKs gjentatte henvendelser om leiebilbruken.
Eira-Åhren har ikke ønsket å stille til intervju og har kun besvart utvalgte spørsmål skriftlig. Hun har latt være å svare på de fleste av NRKs spørsmål, inkludert oppfølgingsspørsmål.
– Haiker også en god del
Det Eira-Åhren på torsdag har valgt å svare, er at jobben krever mye reising og representasjonsoppdrag.
For å jobbe mest mulig effektivt mener hun at det i noen perioder er mer hensiktsmessig å bruke leiebil enn å finne alternative reisemåter i løpet av arbeidsdagen.
– Jeg bruker kollektivtransport når jeg kan, og jeg haiker også en god del. Ofte er det ikke mulig å bruke kollektivt, og jeg kan ikke basere reise- og møtevirksomheten min på at jeg får haik, skriver hun i en e-post.
Hun opplyser om at når hun ankommer Finnmark uten andre transportmuligheter, er leiebil eneste måte å komme seg til arbeidsstedet i Karasjok fra hjemmet på Snåsa i Trøndelag.
– Når jeg vurderer behovet for leiebil, ser jeg også på om jeg har andre oppdrag i samme periode.
Samtidig sier direktøren til Ságat at hun har hatt egen bil i Karasjok frem til i fjor, som hun også brukte i tjeneste.
1. September-bilen
Bilen hentet hun ut 8. september, sier direktøren.
Den skal ifølge Eira-Åhren ha blitt brukt til tjenestereise mellom Alta, Kautokeino og Karasjok for å delta på en rekke møter og en museumsutstilling før hun returnerte til Karasjok.
– Jeg ankommer Karasjok søndag 14. september, og parkerer utenfor sametingsbygget. Bilen står utenfor sametingsbygget de to dagene jeg er i Karasjok og har møter. Jeg kjører tilbake til Kautokeino 17. september og leverer leiebilen på kvelden. Og så får jeg haik fra Kautokeino til Alta den 18. og reiser jeg tilbake igjen til Trondheim om morgenen 19. september, sier hun til Ságat.
Direktøren presiserer overfor avisa at bilen sto ubrukt i Karasjok i bare to dager.
– Så ja, jeg hadde bilen denne perioden, sånn at jeg kom meg mellom Alta, Kautokeino og Karasjok. I Kautokeino ble bilen brukt til å frakte meg og kolleger mellom møtesteder. Så er det to dager, 15. og 16., da bilen sto i Karasjok den ikke var i bruk i tjenestereise, sier hun til avisa.
Dokumentasjon NRK har fått tilsendt fra Sametinget viser at Eira-Åhren ikke har sendt noen reiseregning for perioden 12.–17. september.
2. Oktober-bilen
I oktober leide direktøren bil fra 6. til 23. oktober.
Begge leiebilene leide direktøren utenom Sametingets reisebyrå Berg-Hansen.
Dette forklarer hun med at det ikke var leiebiler å oppdrive gjennom reisebyrået.
– Jeg skulle sitte på med en kollega, men kollegaen min hadde reist, så jeg var nødt til å leie bil. Berg-Hansen hadde ikke noe annet enn elbil ledig, dessuten var de usikker på om den var utstyrt med vinterdekk. Fordi jeg skulle helt først til Karasjok, så senere til Nesseby, hvor jeg hadde påtatt meg et representasjonsoppdrag, var min vurdering at det var for usikkert med elbil på sommerdekk, sier direktøren til Ságat.
Eira-Åhren sier at bilen ble stående utenfor kontorstedet i Karasjok tre dager den første uka.
– Fredag 10. oktober kjørte jeg til Alta, hvor jeg hadde møte. Jeg returnerte til Karasjok lørdag morgen, etter å ha undersøkt om noe rekvisitter var ferdige for utlevering som skulle til Karasjok i forbindelse med Sametingets åpning, sier hun til avisa.
Også etter dette sto bilen i ro i fem dager i Karasjok, fra lørdag til onsdag.
– Da ble den benyttet i forbindelse med representasjonsoppdrag, deretter sto den torsdag og fredag. På fredag ettermiddag får jeg beskjed at oppdraget i Nesseby utgår. Da blir heller ikke bilen brukt slik den opprinnelig plan var og står parkert frem til tirsdag. Da blir den brukt i forbindelse med representasjon og jeg returer med den til Kautokeino på torsdag før jeg haiker til Alta fredag, sier hun til Ságat.
Dokumentasjon NRK har fått tilsendt fra Sametinget viser at direktøren ikke har sendt en godkjent reiseregning mellom 6.–23. oktober.
– Ikke forsøkt å unngå kontroll
Sametingsdirektøren reagerer på NRKs fremstilling av saken til avisa Ságat på torsdag.
– Fremstillingen i NRKs sak er at leiebilen har vært i privat bruk, og det andre er at jeg har prøvd å omgå fakturakontroll ved å bruke min egen referansekode ved leie av bil for å kunne attestere og anvise disse regningene selv. Jeg har leid leiebil for at den skulle være i bruk i tjenesten, og i forbindelse med at jeg løser mine arbeidsoppgaver best mulig, sier hun til avisa.
NRK har før publisering av saken 3. februar, stilt spørsmål rundt oppføringen av hennes referansekode på fakturaene:
– Ved å bruke din personlige referansekode gikk fakturaene utenom den interne forkontrollen i Sametinget. Var dette en bevisst handling for å unngå at utgiftene ble stilt spørsmål ved?
Dette svarte ikke direktøren på før publisering av saken.
NRK har likevel i ettertid presisert at vi ikke kan slå fast at det var direktøren selv som oppga koden til selskapet.