(Artikkelen er oppdatert med tilsvar fra Sametinget)
I juli 2024 saksøkte Sametinget staten for å få prøvd gyldigheten av vedtaket om å elektrifisere Melkøya. Etter at staten fikk fullt medhold i tingretten, valgte Sametinget å anke dommen.
Saken gikk for lagmannsretten i september. Nå har lagmannsretten forkastet anken. Tingrettens dom blir dermed stående.
Sametinget ble dømt til å betale statens saksomkostninger på omtrent 1,26 millioner kroner. I tillegg må de dekke egne utgifter.
– Vi tar dommen til etterretning. Likevel vil jeg fremholde at det er veldig viktig at urfolk og at samiske rettighetshavere får være inne i beslutningsprosesser på et så tidlig nivå at vi reelt kan være med og påvirke beslutninger, sier sametingspresident Silje Karine Muotka.
– Det her er bakgrunnen for at vi har løftet denne saken, og det står jeg fast ved, sier hun.
Hun mener saken handler om grunnleggende rettigheter og om hvordan staten skal ivareta sine forpliktelser overfor samene som urfolk.
Sametinget opplyser at de nå skal gjennomgå dommen og vurdere om den skal ankes til Høyesterett.
Regjeringsadvokaten: – Vedtaket er gyldig
Regjeringsadvokat Karen Mellingen konkluderer med at dommen fra lagmannsretten er grundig.
– Dommen viser at det ikke er gjort noen feil fra departementets side i behandling av saken. Vedtaket overfor Equinor er da gyldig, mener Mellingen.
Saken handler om gyldigheten av Energidepartementets vedtak om å elektrifisere gassanlegget på Melkøya.
Sametinget mener at det økte kraftbehovet Melkøya-vedtaket medfører, vil påvirke samiske interesser.
– Det økte kraftforbruket som følge av elektrifiseringen er ikke eventuelt. Det som er uavklart, er hvilke framtidige kraftproduksjonsprosjekter som kommer, og hvor og hvordan disse eventuelt realiseres, sier Muotka.
Sametinget mener derfor at det er gjort en saksbehandlingsfeil ved ikke å konsekvensutrede dette samlet.
Lagmannsretten var ikke enig i at departementet hadde plikt til å utrede dette.
Retten legger til grunn at et økt kraftforbruk sannsynligvis vil medføre ytterligere utbygging av kraftproduksjon i Finnmark på sikt.
Likevel konkluderer de med at mulige utbygginger faller utenfor det som må utredes nå, fordi de foreløpig er uavklarte og vil kreve egne konsesjoner i fremtiden.
– Elektrifisering av Melkøya vil øke etterspørselen etter kraft i Finnmark. Men det lagmannsretten helt riktig omtaler som «egne selvstendige og fremtidige ikke-vedtatte og ikke-finansierte prosjekter» er det ikke plikt til å utrede konsekvensene av nå, sier regjeringsadvokat Karen Mellingen.
– Setter i spill to tusen arbeidsplasser
I tillegg mener Sametinget at staten ikke fulgte konsultasjonsplikten som følger av sameloven.
Sameloven krever nemlig at staten konsulterer Sametinget om beslutninger som direkte kan påvirke samiske interesser
Lagmannsretten avviser at staten hadde konsultasjonsplikt, ettersom de mener at vedtaket ikke direkte berører samiske interesser.
Administrerende direktør i Arctic Energy Partners, Kjell Giæver, reagerer på at Sametinget med denne rettssaken setter på spill masse arbeidsplasser.
– Dette føyer seg inn i en rekke omkamper og politisk spill, hvor vi i nord, industrien i nord og arbeidsplasser i nord blir brukt i politiske kamper. Det man ikke tenker over er at man setter arbeidsplasser og samfunn på nord i spill, sier Giæver.
Arctic Energy Partners er interesse- og leverandørnettverket for energinæringen i nord, og har vært blant de sterkeste forsvarerne av Melkøya-elektrifiseringen.
– Bare her i Hammerfest er to tusen arbeidsplasser knyttet til olje og gass. Det er dette man på en måte sier nei takk til eller setter i spill, mener Giæver.
Disse uttalelsene reagerer sametingspresident Silje Karine Muotka på.
– Sametinget har ikke gått til sak mot arbeidsplassene i Hammerfest. Vi har bedt domstolene prøve om staten fulgte lovens krav til konsultasjon og konsekvensutredning før vedtaket ble truffet. Å få prøvd offentlige vedtaks lovlighet er ikke politisk spill, men en grunnleggende del av rettsstaten, sier Muotka.
Artikkelen oppdateret 15.10.26 kl.22:48 med kommentar fra Silje Karine Muotka.