Forsker Andreas Nordang Uhre ved Norce har forsket på hva som skjer med protestpartier når de kommer inn i folkevalgte forsamlinger.
Sammen med to andre forskere, har han i en studie (ekstern lenke) sett på hva som skjedde da Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) og Industri- og næringslivspartiet (INP) havnet i kommunestyrer.
Det forskerne fant, overrasket dem.
Antok alenegang
– Vi gikk inn i prosjektet med en antagelse om at disse partiene ville ta med seg protestmentaliteten inn i kommunestyrene, fylkestingene og eventuelt Stortinget, sier Uhre.
Forskerne trodde at det ville føre til mye alenegang.
Blant annet trodde de at bompengepartiet og INP ville stemme imot andre partiers forslag og fremme forslag ingen andre stemte for.
Men funnene viser noe helt annet.
– De samarbeidet med andre partier, fremmet felles forslag, og både ga og mottok støtte på lik linje med alle andre, sier Norce-forskeren.
Overrasket i 2019
I 2019 ble både velgere og avisenes kommentatorer tatt på senga etter kommune- og fylkestingsvalget. Da fikk FNB stor oppslutning som følge av sterk misnøye mot bompenger.
FNB ble særlig store på Vestlandet. I Vestland fylke fikk partiet 9,1 prosent oppslutning, og i Rogaland fikk partiet totalt 6,4 prosent av stemmene.
Partiet ble stiftet av Frode Myrhol i 2014 som en protest mot innføringen av en ny bompengering på Jæren – og spredte seg rask til andre deler av landet.
Tusenvis gikk i demonstrasjonstog i norske byer, der slagordet var «nok er nok».
Myrhol var ordførerkandidat i Stavanger for FNB i 2019. I oljehovedstaden fikk han og partiet nær én av ti stemmer og ble byens tredje største parti.
FNB gikk inn i daværende Stavanger-ordfører Kari Nessa Nordtuns politiske koalisjon som besto av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og FNB.
Men fire år senere hadde det snudd. Da hadde partiet byttet navn til Folkets parti, oppslutningen falt kraftig, og et par måneder etter 2023-valget meldte Myrhol seg inn i Arbeiderpartiet.
Peker på demokratiet
Forskeren sier at forklaringen på at protestpartiene tilpasser seg, kort forklart kan vise at demokratiske institusjoner betyr noe i seg selv.
– De har sine egne sett med normer og spilleregler som påvirker dem som kommer inn.
Uhre trekker fram at når man velges inn i et kommunestyre, møter man en etablert måte å gjøre ting på.
– Hvis du nekter å forholde deg til kjørereglene, blir du veldig fort irrelevant. Og siden de fleste partier i utgangspunktet ønsker å få reelt politisk gjennomslag, tvinges du på en måte inn i de mønstrene som allerede er etablert i institusjonen.
– Skulle vi rope fra utsiden?
– Kjenner du deg igjen i dette, Frode Myrhol?
– Både ja og nei. Jeg mener datagrunnlaget har noen klare svakheter fordi forskerne kun har sett på forslagene slik de ble lagt fram i bystyret.
Det sier han som altså grunnla FNB. Som også har solgt bilen.
Han mener forskerne også burde undersøkt forslagene som ble diskutert i utvalget – altså før de legges fram i bystyret.
Men at bompengepartiet gikk inn for å bli «snille» og samarbeide med de andre partiene, kan Myrhol helt og holdent skrive under på.
– Vi startet som en protestaksjon og sto overfor et valg: Skulle vi fortsette å rope fra utsiden, støtte et annet parti, eller gå inn og påvirke fra innsiden? Vi valgte det siste.
Så kom covid
Selv om partiet nærmest har forduftet i dag, er han fornøyd med arbeidet partiet hans fikk til i Stavanger i perioden 2019 til 2023.
I dag tilskriver han mye av blesten rundt bompengeopprøret for sju år siden mediedekningen.
– Riksmediene kastet seg plutselig over oss etter at FNB fikk over 20 prosent på en måling i Bergen. Vi mente nøyaktig det samme måneden før og måneden etter, men plutselig var vi i vinden.
Raskt dukket det opp nye saker som fanget velgernes oppmerksomhet.
– Da koronaen kom, forsvant bompengesaken helt fra dagsordenen. Og før valget i 2023 var folk opptatt av strømpriser og vindmøller, sier han.
For ordens skyld: Andreas Nordang Uhre har tidligere sittet i kommunestyret i Sandnes for Miljøpartiet De Grønne.