Detaljer
Fredrik Kampevoll – Journalist : Journalist
Publisert: 24-06-2026 11:51:30
Oppdatert: 24-06-2026 12:08:22
Les på nrk.no

Store uenigheter. Her stod slagene i skattekommisjonen

Finansministeren drømmer om bredt skatteforlik etter skattekommisjonen. Dette er de store uenighetene.

Onsdag la skattekommisjonen frem sin rapport. Der foreslår de en rekke endringer i det norske skattesystemet.

Nå blir rapporten politikermat. Finansminister Jens Stoltenberg ønsker å samle venstre- og høyresiden i norsk politikk. Målet er et mer stabilt skattesystem.

Da kommisjonen ble utnevnt, fikk partiene utnevne én representant hver. I tillegg var det fire ekspertmedlemmer.

– Kommisjonen har greid å komme fram til stor grad av enighet. Bare det er i seg selv en prestasjon, sier finansminister Jens Stoltenberg.

Men i rapporten er det flere stridstemaer som gir en pekepinn på hvor de politiske slagene vil stå.

Her er noen av de sentrale uenighetene:

Formuesskatt

– Formuesskatten kommer til å bli en krevende del av den videre løypa, sier kommisjonens leder, Eigil Knutsen, til NRK.

Kommisjonen anbefalte at formuesskatten skal ligge mellom 0,25 og 0,75 prosent.

Men det var flere uenigheter om formuesskatten.

Tre av medlemmene mente formuesskatten burde fjernes. Blant dem var Høyres representant, Jon Gunnar Pedersen, og de to skatteadvokatene i utvalget.

I dag beregnes formuesverdien lavere for aksjer og eiendeler i selskaper enn for penger i banken. Kommisjonen foreslår å fjerne dette skillet.

Representantene fra Venstre og KrF ville fjerne formuesskatten helt for aksjer og eiendeler i selskaper.

Dette var ikke all striden om formuesskatt.

I dag er det to satser:

Representantene fra MDG og SV ønsket en høyere sats for formuer over 50 millioner kroner.

Utvalget var også splittet i spørsmålet om pensjonsordninger burde være en del av formuen nordmenn bør skatte av, men et knapt flertall landet på å holde det utenfor.

Exit-skatt

En annen kontroversiell skatt er den såkalte exit-skatten. I dag må utflyttere betale skatt på gevinster opptjent i Norge som det ikke er tatt ut utbytte av.

Denne skatteregningen må betales innen 12 år etter utflytting.

NRK har tidligere vist at endringer i exit-skatten er fulgt av lavere utflyttingstall blant norske bedriftseiere.

Skattekommisjonen foreslår å beholde denne skatten, med noen justeringer. Men kommisjonen var splittet.

Skatteadvokatene og Høyres representant ville fjerne 12-årsregelen, slik at det ikke lenger er en frist for når skattekravet må betales.

Disse fikk med seg Venstres representant i uenighet om bunnfradrag for exit-skatten. I dag slipper utflyttere exit-skatt for beløp under 3 millioner kroner.

Dette ville de øke betydelig.

Miljø- og klimaskatter

En annen strid gjaldt hvordan skatter og avgifter kunne legge til rette for klima- og miljøinvesteringer.

Til slutt kom de ikke med noen felles, konkrete anbefalinger.

Et av forslagene flere i kommisjonen pekte på, men som ikke førte frem, var å utrede en form for naturskatt. Blant dem som støttet dette var medlemmene fra SV, Venstre, MDG og forskerne.

Medlemmene fra SV, Venstre og MDG ønsket å utrede og innføre grønne skattefradrag for næringslivet. De pekte på at dette er gjort i land som Finland og Frankrike.

Høyre, SV og MDG mest uenige

Allerede før rapporten ble lagt frem, har det vært politisk strid om skattekommisjonen.

Astrid-Kristine Hauge Rambøl som representerte Rødt, trakk seg fra kommisjonen. Frp har ikke vært med i kommisjonen.

Her er de som har flest uenigheter, og hvem de representerer:

Dette var de enige om

Selv om kommisjonen hadde en rekke uenigheter, var de enige om flere anbefalinger. Blant dem var: