Desember er listetid!
Vi i Filmpolitiet har gått flere runder med egen TV-hukommelse, og vi har diskutert oss frem til de ti seriene vi synes har vært de beste i 2025.
Det har vært et innholdsrikt år på skjermen.
Vi har flått flere store oppfølgersesonger av blant annet «The Bear», «The Last of Us», «Peacemaker», «Wednesday» og «The White Lotus».
Vi har fått finalesesonger av storserier som «Pørni», «The Handmaid's Tale» og «Stranger Things».
Serieåret har også vært preget av noen nye titler som har skapt mye engasjement. Her kan vi nevne det kunstferdige krimdramaet «Adolescence», den stjernetunge kalkunen «All's Fair» og det Emmy-vinnende sykehusdramaet «The Pitt».
Vi har som vanlig ikke rukket å se alle årets serier, og listen er styrt av vår personlige smak og begeistring.
Dette er seriene som nesten kom med på listen vår, i alfabetisk rekkefølge:
«Death by Lightning», «It: Welcome to Derry», «Nepobaby», «Rekviem for Selina», «Slow Horses» S5, «Task», «The Chair Company», «The Diplomat» S3, «The Last of Us» S2, «The Pitt» og «The White Lotus» S3.
Og her er våre ti favoritter fra serieåret 2025.
«Alien: Earth»
Det oppleves som ren TV-luksus når serieskaper Noah Hawley («Fargo») får gyve løs på det ikoniske «Alien»-universet med en forløper satt til jorden.
Resultatet er en lekker og engasjerende kombinasjon av monsterkriblende grøss, kule oppgjør og engasjerende verdensbygging.
På åtte episoder blir det litt overlast i tematikk og handling, og den skumle Xenomorphen får ikke den samme visuelle kraften som i de beste filmene.
Men «Alien: Earth» er en gjennomført lekker og fengende serie.
Bakhistorien, hvor det stilles interessante spørsmål om vi mennesker egentlig fortjener å ha kontroll over planeten, utvider «Alien»-universet på mesterlig vis.
Og i beste Noah Hawley-ånd, så sprudler serien av typete rollefigurer, stilig dialog, et håndplukket soundtrack og noen fantastisk underholdende skrekkskapninger.
Strømmetjeneste: Disney+
– Sigurd
«Pørni» S5
Femte og siste sesong av «Pørni» fikk terningkast 6 av Filmpolitiet.
For meg ble det litt for såpeglatt i innspurten. Men det betyr ikke at det ikke var nydelig å vende tilbake til Henriette Steenstrups sorgmuntre univers en siste gang.
Sparringen med døtrene Sigrid (Ebba Jacobsen Öberg) og Hanna (Vivild Falk Berg) er fremdeles fornøyelig, og faren Ole Johan (Nils Ole Oftebro) som bridezilla bør bivånes.
Her balanseres blytunge barnevernshistorier fra Pørnis arbeidsliv med kjærlighet til familie, venner og nettopp det blytunge arbeidsfeltet.
Men «Pørni» S5 sutter aldri for lenge på sorgens drops. Bare akkurat passe.
Strømmetjeneste: Netflix
– Ingvill
«Dying for Sex»
En av seriene jeg gråt mest av i år, er «Dying for Sex».
Michelle Williams spiller Molly, en kvinne som får diagnosen kreft med spredning og forlater ektemannen for å utforske seg selv og sin seksualitet.
Serien er basert på en sann historie som har blitt både podkast og bok. Men det må sies tidlig at «Dying for Sex» til tross for navnet ikke er noen tragedie. Det er mer lys og humor enn det er bekmørke stunder.
Birollene som bidrar til dette, er blant andre Jay Duplass som eksmannen og Rob Delaney som den bitre naboen. Og nevnte jeg at Sissy Spacek spiller Mollys mor?
Stjernen her er likevel Michelle Williams som går helhjertet inn i alt fra ballekos til BDSM-kink.
Men mer enn en serie om sex, er dette en styggvakker serie om vennskap, døden og livet selv.
Strømmetjeneste: Disney+
– Ingvill
«Paradise»
«Paradise» er for meg først og fremst en slagkraftig politisk thriller, med en buffé av uventede vrier.
Den handler om spesialagent Xavier Collins, spilt av Sterling K. Brown, som skal lede den nylig gjenvalgte presidentens sikkerhetsteam. Så blir president Bradford, spilt av James Mardsen, funnet i en blodpøl, og krimspenningen kan starte!
Med i miksen er også en mektig og mystisk tek-mogul (Julianne Nicholson).
Ved hjelp av tilbakeblikk bygger serieskaper Dan Fogelman («This Is Us») lag på lag med nye perspektiver.
Brown er nok en gang fantastisk som den stoiske agenten som prøver å nøste i hva som egentlig har skjedd, og avdekker mer enn han tilsynelatende kan gape over.
Det trekker også opp at presidentens miksteip-hobby gjør lydsporet til en varmende nostalgitripp
«Paradise» traff såpass bra at sesong 2 kommer i februar. Se deg opp i mellomtiden!
Strømmetjeneste: Disney+
– Ingvill
«Severance» S2
Det er så mye lekkert håndverk og så mange magekriblende ideer som smelter sammen på nydelig vis i «sci-fi»-serien «Severance».
Alt dreies elegant rundt premisset om en bedrift som har utviklet en metode for å skille jobb-hukommelse og privatliv-hukommelse.
Sesong 1 var både en fengende «mystery box»-serie, en snodig arbeidsplasskomedie og en medrivende konspirasjonsthriller.
Sesong 2 fortsetter denne fabelaktige hjernegymnastikken.
Fantastiske skuespillerprestasjoner, fra blant annet Adam Scott, John Turturro, Britt Lower, Patricia Arquette og Christopher Walken, gir serien en rik strøm av gripende menneskelig drama og glimt i øyet.
Strømmetjeneste: Apple TV
– Sigurd
«Pluribus»
Vince Gilligan skapte med «Breaking Bad» og forløperen «Better Call Saul» to av moderne TVs mesterverk.
Med den stilsikre og underfundige sci-fi-serien «Pluribus» har han igjen laget seriekunst.
Gilligan trekker også på sine formative år som forfatter på sci-fi-klassikeren «The X-Files».
Et signal fra verdensrommet tar over hjernene våre og transformerer hele jordens befolkning til en felles og kjempelykkelig bevissthet.
Eller nesten hele, da. Den ganske så misantropiske forfatteren Carol Sturka (Rhea Seehorn) er blant et knippe personer som ikke blir hjernevasket.
Rhea Seehorn («Better Call Saul») gjør en ny fantastisk hovedrolle, og «Pluribus» er en skattkiste full av smart humor, poetiske motiv og en rekke dypt komplekse filosofispørsmål.
Strømmetjeneste: Apple TV
– Sigurd
«Ølhunden Berit»
Anders Baasmo i rollen som incelflørtende butikkarbeider som må kle seg ut i kvinneklær, sto ikke på mitt bingokort i 2025. Men jeg ser jo nå at vi opplagt trenger det!
Ikke bare er Baasmo utrolig god i møte med komplekse og vonde problemstillinger, også Jonas Strand Gravli som Audun fargelegger de rike nyansene som gjør «Ølhunden Berit» til et sylskarpt portrett av samtidens mannsroller.
Serieskaper Thomas Torjussen har tidligere gitt oss originale og skrudde serier som «Koselig med peis» og «ZombieLars».
Ubehaget og aha-opplevelsene fortsetter i denne varme serien om kvinnehat (heller ikke en setning som sto på mitt bingokort).
Strømmetjeneste: NRK TV
– Ingvill
«The Studio»
Filmentusiaster bør få ekstra stor glede av denne sylskarpe, vittige og forseggjorte komedien om livet i filmbyen Hollywood.
Seth Rogan spiller en fersk studiosjef som har veldig lyst til å gjøre alle de riktige kunstneriske valgene med filmene sine, men som gang på gang havner i skvis og forviklinger.
Av og til stammer det fra kyniske sjefer og vanskelige stjerner, men vel så ofte er det egen kløning, usikkerhet og egoistiske valg som ligger bak konfliktene.
Håndverket er av skyhøy kvalitet, og det blir både pinlig og moro.
Aller best er episoden «The Oner». Den handler om en regissør som vil filme en komplisert scene i én eneste lang tagning – en såkalt «one shot».
Episoden er selvsagt også filmet som en lang tagning, noe som gir den en helt fantastisk ramme der flere lag av komedie flyter inn i hverandre.
Rett og slett seriekunst om filmkunst, og en av de beste TV-episodene jeg har sett.
Strømmetjeneste: Apple TV
– Sigurd
«Adolescence»
Krimdramaet «Adolescence» skapte stor begeistring da den traff Netflix-skjermen.
Serien var et imponerende skue med modige formgrep og gnistrende godt skuespill.
En 13 år gammel gutt blir beskyldt for drapet på en medelev. Vi vet ikke hva som egentlig har skjedd, og hver episode er filmet i én høyintens tagning.
«Adolescence» er en serie som har skapt engasjement både blant seriefans og i samfunnsdebatten.
Jeg ga terningkast 6 og kalte serien opprivende krimkunst.
Mye av æren for det går til den unge skuespilleren Owen Cooper. Han storspiller i rollen som den drapsmistenkte Jamie Miller.
Applaus går også til veteranen Stephen Graham som spiller faren Eddie Miller, en rolleprestasjon som virkelig vibrerer på skjermen.
Strømmetjeneste: Netflix
– Sigurd
«Andor» S2
Etter 24 episoder, fordelt på to gnistrende gode sesonger, står «Andor» igjen som et gripende sterkt og glødende engasjert høydepunkt i Star Wars-universet.
Lyssablene er lagt bort. Toneleiet er seriøst. Dette er mer motstandskamp enn stjernekamp.
Og det er et oppriktig alvor i skildringen av hvordan Imperiets knugende undertrykkelse og voldelige maktmisbruk sprer seg gjennom galaksen.
I sesong 2 ser vi hvordan propaganda, vold og løgner brukes for å manipulere virkelighetsbeskrivelsen, slik at undertrykkelse får fotfeste, rettsvern pulveriseres og planeter invaderes.
De menneskelige kostnadene er opprivende. Samtidig er motstanden inspirerende, og «Andors» store styrke ligger i den innsiktsfulle skildringen av hvordan opprøret våkner og kampviljen vokser.
Med «Andor» har Star Wars-universet fått en jedi-fri og seriøs klippe bygd opp av vanlige folks heroiske kamp mot undertrykkelse.
Den kraften løfter stjernekampen til nye høyder.
Serien gir også en sterkere klangbunn og en ny dybde til hele Skywalker-sagaen.
Det er bare å gå rett over på «Rogue One: A Star Wars Story», og ta et gjensyn med hele filmserien.
Strømmetjeneste: Disney+
– Sigurd