Sjokk og uro har preget opptakten til dagens EU-toppmøte der unionens stats- og regjeringssjefer har vært samlet:
- USA har inngått en dieselavtale med Russland, stikk i strid med EUs ønsker.
- President Donald Trump inngikk en energivåpenhvile med Russlands president – over hodet på ukrainerne.
- Det kommer økende påstander om russiske hybridangrep mot europeiske land.
I natt reagerte president Donald Trump på at Ukraina igjen skal ha angrepet russiske oljeanlegg.
– Jeg mener det er en skam, sa den amerikanske presidenten, som sliter på meningsmålingene før det viktige mellomvalget i november.
Presidentens parti ligger an til å tape makten i Kongressen, noe som vil gjøre livet politisk vanskeligere for Trump etter nyttår.
Dyre priser er ett av de store temaene i valgkampen.
I Brussel i dag var forholdet mellom Trump og Zelenskyj ett av de store samtaletemaene. Den ukrainske presidenten var spesielt invitert til møtet.
Zelenskyj sa i helgen han følte seg forrådt av Trump etter det ble kjent at USA hadde inngått en avtale om å kjøpe russisk diesel, tross for omfattende sanksjoner mot landet.
Donald Trump gav mer eller mindre Ukraina ansvaret for at drivstoffprisene i verden har gått kraftig opp gjennom angrepene mot russiske oljeraffinerier. Uten at Trump nevnte USAs krigen mot Iran og det stengte Hormuzstredet.
Zelenskyj sa at det var greit at Trump holdt seg i midt mellom Ukraina og Russland, men la til at «når du er i midten, må du holde deg i midten».
De to presidentene har hatt sine sammenstøt før. Svært mange husker da Zelenskyj forsøkte å ta igjen da han ble skjelt ut foran åpent kamera i Det hvite hus.
Diplomater og ledere i enkelte EU-land skal ifølge medier mene det ikke var et smart trekk å ta til motmæle mot Donald Trump.
– Der er ikke noen som har sagt noe slikt. Det er ikke noen som har antydet det. Og hvis de finnes, vil jeg være uenig, sa Danmarks statsminister Mette Frederiksen til Danmarks Radio på vei inn til møtesalen.
På en pressekonferanse i ettermiddag ble Zelenskyj spurt om det vanskelige forholdet til USAs president. Han unnlot flere ganger å svare direkte.
Til slutt spurte en journalist:
– Føler du at du blir gjort til syndebukk for at det går dårlig for presidenten i USA? ville Sky News sin reporter vite.
Den ukrainske presidenten holdt seg taus lenge, men smilte lurt.
– Dette er mitt svar, sa han og smilte fortsatt.
Ba om 70 milliarder euro
EU har lånt Ukraina 90 milliarder euro, men i dag ba den ukrainske presidenten om enda mer.
Han sa at det vil bli krevende å komme seg gjennom en ny, hard vinter i Ukraina.
– Krigen vil koste 155 milliarder euro neste år. Vi trenger minst 70 milliarder euro til fra dere – til forsvar, våpen og motstandskraft. Dette er et realistisk beløp, og jeg ber dere om å finne denne støtten, sa Zelenskyj i sin tale.
Spørsmål om penger
– Vi ser ingen tegn fra den russiske siden at de klare for å slutte krigen, så vi må forberede oss for å komme gjennom vinteren, sa Zelenskyj.
– «En vinterpakke» dreier seg ikke bare om energi, men også om luftforsvar og penger, fortsatte han.
Men selv om støtteordene sitter løst, sitter ikke pengene nødvendigvis like løst. Flere land har selv en presset økonomisk situasjon.
Frykt for struping
Russland angriper for tiden ukrainske byer med full styrke gjennom droner og missiler.
I Ukraina og EU er det uro for at USA nå vil stanse våpenstøtten.
Ukrainerne frykter også at amerikanerne skal slutte å dele etterretning og strupe de amerikanske satellittjenestene Starlink og Starshield, som ukrainerne er svært avhengige av i sin krigføring.