Jeg er blitt fraktet inn i et rom dekket med lyslenker og grønne planter.
Så blir jeg plassert ned i en komfortabel stol, og en kvinne kommer bort til meg og sier «da kan du plukke opp kontrolleren».
Foran meg er en stor TV koblet til en Nintendo Switch 2, og på skjermen står en spilltittel jeg har sett så mange ganger før.
Og med ett trykk på kontrolleren blir jeg transportert til en liten landsby i en liten skog, og i de neste timene er jeg ikke lenger i 2026 – men i 1998.
Jeg har vært i Frankfurt på Nintendo sitt hovedkvarter og fått spille et av årets mest etterlengtete spill.
En nyoppusset versjon av klassikeren «The Legend of Zelda: Ocarina of Time».
Det er ikke hvilket som helst spill det er snakk om. «Ocarina of Time» anses av mange som det største spillet gjennom tidene.
– Spillet kan ikke bli kalt noe annet enn feilfritt. Dette er mesterverket vi kommer til å snakke om ti år fram i tid, skrev Gamespot i 1998.
Lite visste de at vi fortsatt prater om det - 30 år senere.
«Ocarina of Time» er tidenes beste spill, i hvert fall ifølge den anerkjente nettsiden Metacritic. Der er «Ocarina of Time» det eneste videospillet med en rekordhøy 99 av 100, og folk over hele verden spiller fortsatt dette spillet.
Så hvorfor skal Nintendo lage en remake av dette?
– Unge i dag har ikke muligheten til å spille spill som kom ut for ti år siden, så det å lage dem på nytt slik at de er mer tilgjengelige er en god måte å møte etterspørselen.
Sitatet er fra spillegenden Shigeru Miyamoto, mannen bak Mario og Zelda, og som nå forsvarer remake-trenden, ifølge Gamespot.
Du har kanskje lagt merke til trenden og alle nyinnspillingene i filmbransjen også? Siden 2014 har for eksempel Disney produsert minst én «live-action»-remake av sine klassiske animasjonsfilmer i året.
En klassiker Disney tilsynelatende ikke tør å lage en nyinnspilling av, er «Ringeren i Notre Dame» fra 1996. Komponist for flere av Disneys filmer, Alan Menken, tror filmen er vanskelig å lage i dag på grunn av sin mørke tematikk.
Menkens åpningslåt til denne filmen er også treffende i denne sammenhengen: «What makes a monster, and what makes a man?»
For er motivasjonen til å produsere en remake av et tidligere verk, kjærlighet til verket – eller penger?
«Hva f*** er det du snakker om??»
Ok, så i spillverden blir ordene remake, remaster og reboot slengt rundt omkring. Her er forskjellen:
Remakes i spill er faktisk ikke nytt. De har eksistert nesten like lenge som videospill har.
Den aller første kommersielle arkademaskinen, «Computer Space» fra 1971, var en remake av et spill fra 1962 som heter «Spacewar».
Spillet ble lagd for å vise ferdighetene til en ny datamaskin som het PDP-1, og ble benyttet av studenter ved MIT. Selv på 60-tallet ble spill brukt som læring i skolen, helt fantastisk!
I tiårene etter dette ble remakes bare mer og mer populært i spillbransjen.
I dag er utdatert teknologi og utilgjengeligheten til gamle spill et kjent problem, men det er trolig ikke hovedgrunnen til den økende trenden av remakes i spill.
Spillredaktør Øystein Furevik i Gamer.no mener det sier noe om tiden vi lever i.
– Enten er det oppfølgere, eller så er det remakes. Det er masse oppsigelser i spillindustrien for tiden, så jeg skjønner at de vil satse så trygt som mulig.
Kan ødelegge magien
For at et spillselskap skal kunne overleve, trenger de penger. En kjent merkevare har tross alt allerede et publikum, og en remake kan selges både til nostalgiske spillere og nye.
Kultklassikeren «XIII» fra 2003 var et skytespill basert på den belgiske tegneserien med samme navn. Spillet hadde en klar visjon om å la spilleren oppleve en interaktiv tegneserie, med en nydelig grafisk stil og kunstneriske valg som styrket denne følelsen.
«XIII»-remaken fra 2020 fikk universell slakt, og det var tydelig at mye av det som gjorde originalen bra hadde forsvunnet. Spillet gjorde det faktisk så dårlig at det ga økt salg av det originale spillet.
– Et fantastisk spill er et produkt av de folka som lagde det, i den tiden de lagde det. Når du skal lage en remake ender du opp med noe annet. Da risikerer du å ødelegge noe som var magi for noen, sier Øystein Furevik.
Redaktøren er ingen fan av remake-trenden vi opplever i dag.
– Jeg vil mye heller ha nye historier og nye opplevelser.
I Frankfurt ble opplevelsen av det nye «The Legend of Zelda: Ocarina of Time» noen fantastiske timer. Det originale spillet har en enorm arv, og betyr utrolig mye for veldig mange.
Furevik er også Zelda-entusiast, og gleder seg stort:
– Når det kommer et nytt Zelda-spill, så er det svært.
– «Ocarina of Time» var det første Zelda-spillet i 3D. På samme måte som «Super Mario 64» revolusjonerte plattform-sjangeren med 3D, revolusjonerte dette spillet hele eventyr-sjangeren.
Mye av det som var en revolusjon på slutten av 1990-tallet trenger nok en del endring for dagens medievante publikum.
Nintendo har oppdatert alt fra kontrollere, grafikk, animasjon og dialoger. Med seg på laget er også noen av folka som var med på originalen, og på den måten vil de forsøke å fange den samme magiske følelsen mange fikk i 1998.
Skal vi tro på Nintendo handler ikke remakes utelukkende om å bare tjene penger på fortiden, men også å bevare den.
– Gi meg det jeg tror jeg hadde!
I 1997 kom et spill som heter «MediEvil» til PlayStation. Dette er et spill som, da det kom ut, best kunne kalles middelmådig.
Styrken til spillet var den intense kjærligheten den hadde til sine inspirasjoner som tysk ekspresjonisme, Tim Burton-filmer og britisk humor.
Spillet var ikke i nærheten av å være en av Playstations største merkevarer, men det var denne ekte kjærligheten som gjorde at Playstation fikk en remake av det spillet i 2019.
Remaken fikk dog kritikk for å ikke ha modernisert seg nok, blant annet fra Øystein Furevik i Gamer.no:
– Det er jo klart en balansegang. Ikke forandre på spillet ved å for eksempel gjøre et lineært eventyr til et «open world»-spill. Moderniser det nok til at det det er bra å spille, men føles autentisk.
– Gi meg det jeg tror jeg hadde.
Denne remaken, akkurat som originalen, solgte heller ikke mye og var fullstendig middelmådig. Men det var tydelig at Sony ønsket at en ny generasjon skulle få oppleve en ganske unik spillopplevelse med masse kjærlighet.
Satser på «safe bets»
Hver gang det blir annonsert en ny remake av et gammelt spill, er fanbasen delt.
Noen mener det er helt rått å få oppleve barndommen sin med moderne teknologi. Andre mener spillutviklere burde prioritere originale spillopplevelser.
Spillere vil ha noe unikt, men studioene som skal lage disse opplevelsene må ofte ta valg som ikke er økonomisk risikable – slik som remake av et kjent verk.
– Alle spillutviklere ønsker å skape egne ting, sier spillutvikler Are Sundnes i Hyper Games. De siste årene har det norske spillstudioet laget to spill basert på det kjente Mummitroll-universet.
– Men det å lage dataspill er dyrt og har høy risiko, så man er avhengig av at man har inntekter og finansiering til å tørre å satse.
Sundnes forteller at det er blitt færre investorer som vil satse penger i spillselskaper som ønsker å lage store nye ting, og at man da heller putter pengene inn i «safe bets»
– For vår del har vi nå en mulighet til å jobbe med nye prosjekter fordi både Snusmumriken og Mummitrollet har gått bra. Det har generert midler som gjør det mulig for oss å satse mer på egne ting også.
I den internasjonale delen av spillbransjen så vi i 2024 en remake som både ble kritikkerrost og en stor salgsuksess.
Det klassiske skrekkspillet «Silent Hill 2» ble laget på ny, og førte til at vi nå har fått unike historier i spillserien hvert år siden. En plan som de virker til å fortsette med fremover.
En remake kan være et monster skapt for å tjene penger på nostalgien vår, men også et menneskelig uttrykk for kjærligheten til noe som fortjener å leve videre. For at en remake skal lykkes, trenger mennesket monsteret.
Kanskje er det nettopp derfor «Ocarina of Time» er et så godt eksempel.
Da mine to timer med spillet var over og jeg satt på flyet på vei hjem, var jeg i ekstase. Jeg hadde jeg fortsatt vondt etter den store knyttneven til «nostalgi» hadde mørbanka meg.
I et utrolig spillår hvor vi fortsatt har giganten «Grand Theft Auto VI» i vente, er kanskje dette lille eventyret med den grønnkledde gutten det spillet jeg gleder meg aller mest til.
Jeg og mange andre.