Stengingen av Hormuzstredet har medført den største energikrisen verden noensinne har sett, sa IEA-sjefen Faith Birol i april.
Stredet har vært blokkert siden februar – og med det ble rundt 20 prosent av verdens olje- og energihandel strupt, noe som har påvirket lommebøker over hele verden.
Men nå kan det verste være over, skal vi tro intensjonsavtalen mellom USA og Iran.
Avtalen innebærer blant annet en gjenåpning av Hormuzstredet, samt fjerningen av en rekke handelssanksjoner mot Iran.
Torsdag formiddag seilte tre Saudiarabiske oljetankere gjennom stredet, fraktende på 6 millioner fat råolje.
Mener trenden har snudd
– Det første som kommer til å skje nå, er at bensin- og dieselprisene vil gå ned.
Det sier Thina Saltvedt til NRK.
Hun er sjefanalytiker for bærekraftig finans i Nordea, og mener den nysignerte avtalen kan være gode nyheter for den norske forbrukeren.
Mens norske olje- og gasselskaper har tjent godt på konflikten i Midtøsten, har drivstoffprisene skutt i været.
Men nå kan dette snu, mener sjefanalytikeren.
– Norge som land og selskapene som produserer olje og gass, har jo tjent masse på konflikten. Samtidig har befolkningen fått økte kostnader gjennom drivstoff og transport, forteller Saltvedt og fortsetter:
– Nå er det motsatt. Nå tjener «Norge AS» mindre, mens mannen i gata vil få redusert kostnadene sine.
Avviser krisestempel
Bjarne Schieldrop, analysesjef for olje i SEB, tegner et annet bilde av situasjonen.
– «Norge AS» og Norges befolkning får det bare bedre og bedre jo mer energikrise det er, konstaterer han.
Oljeanalytikeren peker på at vårens skyhøye oljepriser har gitt en oppfetning av Oljefondet, samtidig som den norske kronen har blitt styrket.
– Den norske stat skulle kanskje ønsket at oljekrisen hadde vart litt lenger, slik at oljefondet kunne blitt enda fetere og den norske kronen enda sterkere, legger han til.
Schieldrop er imidlertid uenig med IEA-sjefen, som i april stemplet dette som den største energikrisen vi har sett.
– Er det sant det han sier? På hvilken måte beskriver man at det er den verste krisen? spør analytikeren.
Han medgir at selve produksjonsbortfallet kan ha vært historisk stort da Hormuzstredet ble blokkert, men mener IEA-sjefen ser bort fra hvor relativt begrenset prisoppgangen har vært.
– Verden hadde høye globale oljelager i forkant av krigen. Kombinert med fleksible raffinerier, effektive finansmarkeder og diverse «lekkasjer» fra Persiabukta, har dette begrenset problemene betydelig, sier Schieldrop og legger til:
– Prismessig har ikke dette vært noen krise av betydning.
For å sette prisnivået under den mye omtalte krisen i perspektiv, viser analytikeren til de langsiktige historiske trendene.
For øyeblikket priser markedet snittprisen for 2026 til bare 85 dollar fatet, påpeker Schieldrop.
– Gjennomsnittlig oljepris i 2022 var på 100 dollar, og det samme er den inflasjonsjusterte prisen for de siste 20 årene. Så at årets snittkostnad skal være en kjempekrise, er jo ikke tilfellet:
– Verden har klart seg veldig bra både prismessig og med hensyn til tilgangen på olje i det store og det hele. Men hadde krigen vedvart, så kunne dette blitt en katastrofal energikrise, avslutter han.
Trump vil «la oljen flyte»
– Verdens skip, start motorene. La oljen flyte! skrev USAs president Donald Trump på Truth Social natt til mandag, etter å ha bekreftet at en Iran-avtale var i boks.
Avtalen tvinger blant annet USA til å oppheve oljesanksjonene mot Iran umiddelbart.
– Det betyr at vi får mer olje tilgjengelig enn det var der før. Det kan på sikt gjøre at vi kan få lavere priser, forklarer Thina Saltvedt.
Hun påpeker at effekten på lommeboka vil skje gradvis.
– Først tar det tid før skipstrafikken begynner å gå, og så må oljeprodusentene skru opp produksjonen sin. Og det kan ta flere uker, forklarer sjefanalytikeren.
Men ifølge Schieldrop, vil ikke åpningen av Hormuzstredet medføre en merkbar positiv effekt på nordmenns lommebøker – tvert imot:
– Kanskje flyreisen blir billigere, men så blir kronen svakere i stedet. Da blir det litt dyrere å dra på restaurant og bo på hotell i utlandet i sommer, sier han.