Kall oss gjerne naive byfolk, men vi er overrasket over lengden på listen over alt det jaktes på i norske skoger og fjell.
Akkurat nå er tusenvis av jegere ute for å jakte både hjort, elg og rype.
Men at vi er midt i sesongen for beverjakt?
At det også jaktes på sel og grevling, og at du kan få det på restaurant?
– Joda! Det er nok den villeste viltsmaken du har smakt.
Det sier Morten Berger, som har spist bever på restaurant flere ganger.
Han beskriver det som mørt kjøtt, som gir en følelse av skogsbunn, på en god måte.
Virkelig?
Norske jaktlag
Jakt er utvilsomt populært i Norge.
Over en halv million nordmenn er registrert som jegere.
Hvor mange dyr som blir skutt varierer fra år til år. I løpet av fjorårets sesong felte norske jegere i underkant av 27.000 elg.
50.000 hjort måtte bøte med livet, og det ble skutt i underkant av 150.000 ryper.
I norske skoger bor det imidlertid mange flere arter som kan jaktes på.
I Norge kan man jakte villsvin, rådyr, mår, mink, bever, ekorn, sel, rev, due, trost og kråke.
Blant annet.
Men det betyr vel ikke at alle disse dyrene kan og bør spises.
Eller?
Mannen som tilbereder det meste
– Alt av vilt som man kan spise, er interessant.
Det sier Markus Nagele. Kokk, jeger og innehaver av Majorens Kro og Stue i Fredrikstad.
Han har bred erfaring med å kokkelere og servere viltkjøtt.
Flere ganger i året inviterer han på viltbuffet. Da serverer han elg, hjort, rådyr, bever, sjø- og skogsfugler og grevling. Blant annet.
Grevling?
– Under krigen i Østerrike var grevlingen fattigmansgris. Hvis de har spist det, så kan vel vi spise det også.
Det forklarer Markus, som selv er fra Østerrike.
Til restauranten hans i Fredrikstad kommer jegere og jaktlag som leverer fangst rett fra skogen.
Det er her Morten har spist bever, flere ganger. Og nå har han en lårfilet av bever foran seg.
«Selger sjela si» for beverkjøtt
For tiden er Morten med og leser boken «Pelsjegerliv» som en del av leseutfordringen Boktober.
I boken skriver Helge Ingstad langt fra sin reise i Canada der han jakter og spiser beverkjøtt.
Både Ingstad og urbefolkningen han møter beskriver at de nærmest er villig til å «selge sjelen sin» for dette kjøttet.
Er det virkelig så godt?
Kjøttet foran oss er røkt, og er rosa i fargen.
Morten smaker, og slår fast at kjøttet har litt sødme, og en mild og god smak av vilt.
Og først og fremst:
– Det er utrolig mørt!
Beveren byr dessuten på mer enn kjøtt. Det kan også komme god drikke ut av dette dyret.
Markus holder frem en flaske med blank væske.
– Dere må smake Castor-snaps. Det er en likør av beverkjertlene.
De kjertlene beveren bruker til å markere revir, kan man altså lage dram av.
Programleder i Leseklubben, Christine Lossius Thorin, er skeptisk. Det lukter stramt.
Men hun tar en smak. Og blir overrasket.
– Oi! Det er som en eksplosjon i munnen.
Alle dyr har sin smak, og Markus mener at det kun er fantasien som setter grenser når det gjelder å tilberede dyret.
– Det handler bare om å være kreativ. Dette er kanskje noe fra før i tida, som vi ikke har kjennskap til lenger. Da benyttet de seg av skog, mark og natur på en helt annen måte enn i dag.
Morten er enig. Han opplever at bøker som «Pelsjegerliv» gir et innblikk i en tilværelse som er blitt fjern for oss i dag.
Han ser tydelig at folk benyttet seg av naturen på en helt annen måte før i tiden.
– Denne tankemåten og kunnskapen har nok forsvunnet litt. Men jeg tenker jo at har du først tatt en bever, så fortjener han å være med hele veien.
Hør Jens Kvernmo om beversnaps og om å være en bevisst jeger: