De sto der på podiet, to godt voksne menn. Tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem og finansminister Jens Stoltenberg (Ap) har begge har vært med på å forme rammene rundt forvaltningen av den enorme norske oljeformuen. Stoltenberg fikk i sin tid igjennom handlingsregelen som sikrer forsvarlige uttak fra fondet.

Etter 30 år kom han tilbake som finansminister i Norge. I mellomtiden hadde han vært statsminister og Nato-sjef i 10 år. I fjor trakk han i bremsen og parkerte det uavhengige Etikkrådet.

Årsaken var flere avsløringer om Oljefondet investerte i selskaper med forbindelser til Israel, og beskyldninger om at investeringene bidro til Israels krigføring i Gaza.

Svekker fondets avkastning

– Det var fare for at Etikkrådet kunne foreslå uttrekk fra noen av de største selskapene i verden. Dette ville i så fall være i strid med fondets formål: å være et bredt globalt indeksfond, sa Stoltenberg i fjor.

Spesielt skapte uttrekket fra den amerikanske bygge- og anleggsmaskingiganten Caterpillar oppmerksomhet om hvor grensen skulle gå. Israels militære brukte maskiner fra Caterpillar. Stoltenberg mente det var overhengende fare for at argumentasjonen kunne få fondet til også å trekke seg ut av et USA-basert, stort teknologiselskap og dermed svekke fondets avkastning.

Vingeklipping

Et utvalg ble nedsatt og ledet av 76-årige Svein Gjedrem. Han har vært sentralbanksjef og finansråd i to omganger. I dag leverte han en NOU på 430 sider som leverer på Stoltenbergs oppdrag. Etikkrådet blir etter manges oppfatning vingeklippet. Det skal ikke komme med råd om utelukkelser, og rådene de gir til Norges Banks hovedstyre vil ikke bli offentliggjort.

Inn i atomvåpen

Fondet kan i dag ikke investere i forsvarsgiganter som amerikanske Lockheed Martin, samt britiske BAE, som Norge skal kjøpe fregatter av. Årsaken er at de samme selskapene er involvert i produksjon av atomvåpen.

Utredningen gir en slags etisk begrunnelse på at fondet igjen kan ta disse selskapene inn: I en mer usikker verden har Norge behov for å beskytte folk og territorium og er avhengig av våre alliertes atomvåpen-paraply.

– Norge er med i Nato. Og Natos avskrekking bygger på atomvåpen. Samtidig har vi et pensjonsfond som ikke kan investere i selskapene som gjør Natos avskrekking troverdig. Det er et paradoks, sier Stoltenberg.

Varsom med hvordan ting sies

Oljefondet er verdens største statlige investeringsfond og er verdt over 22.000 milliarder kroner. Å bli satt på en observasjonsliste eller enda verre, å bli svartelistet av et slikt fond, kan være en stor belastning for et selskap. Derfor sier utredningen at Norges Bank må være svært varsomme med hvordan slike beskjeder kommuniseres.

Sterke fordømmelser

Ikke overraskende er reaksjonene på forslagene sterke. Venstresiden og mange organisasjoner er sterke i sine fordømmelser.

– Om man tenker på atomvåpen som en investeringsmulighet, så mener jeg man ikke har forstått risikoen disse våpnene nå utgjør i den virkeligheten vi lever i i dag, sier leder i Norsk Folkehjelp, Raymond Johansen. Han er også tidligere statssekretær for Ap.

Men også internasjonalt vil dette vekke debatt.

Etikkrådet har vært en slags gullstandard innen etisk forvaltning og modellen er blitt kopiert i mange land. Det har holdt det gående i 20 år og tilrådingene ble gjort offentlige før de eventuelt ble iverksatt av hovedstyret i Norges Bank.

Norge rikest, men har ikke råd til etikk

– Vingeklipping av etikkrådet er en invitasjon til innenlandske og utenlandske politiske interesser til å øke presset mot norske myndigheter, ifølge Financial Times norske kommentator Martin Sandbu.

Og la til: det har en omdømme-kostnad at Norge som aldri har vært rikere, ikke lenger har råd til å fortsette sine etiske investeringer.