En fredags natt står folk spente utenfor samlekortbutikken Pokemadness i Lillestrøm.

Målet er å sikre seg de nye 30-årsjubileumskortene fra Pokémon som kommer dagen etter.

Butikken måtte for første gang sende hjem hundrevis av skuffede mennesker.

For 24 år gamle Peter Bræin Lismoen er dette en velkjent situasjon.

– Jeg fikk reservert en jubileumsboks, men fikk e-post om at bestillingen var kansellert fordi lageret var tomt, sier Lismoen.

Nostalgi versus profitt

Det startet i 2008 da Peter Bræin Lismoen som seksåring overtok brorens gamle spillkonsoll og kortsamling.

For Lismoen handler hobbyen først og fremst om nostalgi og fellesskap, og har vært en del av livet siden samlingen startet.

Men for et profittdrevet marked, har de fargerike papirkortene blitt brennhete investeringsobjekter.

For eksempel koster det dyreste kortet fra jubileumspakkene i skrivende stund rundt 40.000 kroner på den nettbaserte prisguiden Price Charting.

«Scalping»

Denne høsten feires Pokémons 30-årsjubileum, og situasjonen utnyttes. Nytrykte kortpakker tømmes fra butikkhyllene på sekunder.

Fenomenet kalles scalping: Noen kjøper opp alle varene til butikkpris, kun for å videreselge dem til mangedobbel pris på nett til desperate samlere.

– Før var det barna og fansen som byttet kort. Nå ser man at folk kommer utenfra fordi de ser en sjanse til å tjene penger. Det blir en veldig kynisk tilnærming til hobbyen, sier samler Peter Bræin Lismoen.

Flere bransjer

NRK har tatt kontakt med flere som videreselger kort via annonser på Finn.no, men ingen vil stå frem offentlig.

Flere argumenterer med at videresalg er noe som skjer i mange bransjer.

– Fra olje, aksjer, hus, strøm, biler, gull, diamanter, klær. Buy low, sell high, sammenligner en selger

De som videreselger mener det må være opp til hver enkelt hva man gjør med egne ting.

For andre handler det bare om å tjene litt ekstra penger.

Men flere er enige om at noen av prisene kan være urimelige.

I skrivende stund er det flere eksklusive samlinger og sjeldne enkeltkort fra 70.000 kroner til over 300.000 kroner til salgs på Finn.no.

Små monstre, store summer

At papirkort kan bli verdt formuer handler om enkel økonomi: Tilbud og etterspørsel.

Enkelte kort trykkes i svært få eksemplarer. Dersom kortet i tillegg er fra de første opplagene på 90-tallet, eller sendes inn til profesjonelle selskaper og får vurderingen «10/10», kan enkeltkort selges for alt fra tusenvis til hundretusenvis av kroner.

Tiltak og smutthull

I samlekortbutikken Pokemadness i Lillestrøm deler eier Tony Simonsen Skaanevik frustrasjonen til samlerne.

– Halvparten av jobben jeg gjør nå er å finne ut hvordan jeg skal fordele produktene for at flest mulig skal få.

Flere butikker har begynt med tiltak mot at enkelte får kloa i alt, slik at de som faktisk vil åpne pakkene og bruke kortene til spilling får tak i dem.

Dette er noen av tiltakene til Skaanevik:

Likevel finner de som videreselger smutthull.

– Vi hadde en episode hvor noen kjøpte en boks med kort hos oss, og så la han den ut på Finn.no med butikken i bakgrunnen på bildet. Så han kom ikke lenger enn to meter ut av døra før han solgte den videre, sier Tony Simonsen Skaanevik.

I Japan må man ha strengere tiltak. Enkelte butikker har innført spørrekonkurranse i kassa. Kan du ikke svare på spørsmål om Pokémon-universet, får du ikke kjøpe.

Billigere kort, tomme hyller

Jubileumspakkene er mer sjenerøse enn vanlig. I stedet for å finne et sjeldent kort i hver tiende pakke, får du nå i snitt ett i hver fjerde eller femte.

Når markedet fylles opp med sjeldne kort, stuper prisene. Kort tid etter lansering falt et eksklusivt Pikachu-kort fra 13.000 kroner til bare 1300 kroner. Det skriver det kjente amerikanske sportsmagasinet Sports Illustrated.

Dette er gode nyheter for samlerne av jubileumskortene, men løser ikke hovedproblemet.

Selv om enkeltkortene blir billigere, er etterspørselen fortsatt enorm. Butikkhyllene tømmes på sekunder. De uåpnede boksene er fortsatt gull verdt for den som videreselger.

Resultatet er et paradoks: Kortene blir billige, men fansen får likevel ikke kjøpt pakkene.

Ukultur

For Peter Bræin Lismoen handler det til syvende og sist om å bevare en hobby som passer for folk i alle aldre.

– Man skal ikke sette for mange regler eller stenge folk ute. Men man må ha lov til å påpeke ukultur som påvirker de som faktisk bruker masse tid og hjerte på dette, avslutter Lismoen.