Den japanske keiserrekken strekker seg tilbake mer enn 2600 år.
Det har vært mange menn og noen få kvinner – nærmere bestemt åtte – som har sittet øverst på Krysantemumtronen gjennom disse årene.
Nå har diskusjonen om kvinner kan arve tronen blusset opp igjen, skriver The New York Times.
Grunnen er at keiserfamilien er full av kvinner. Av de 16 personene som utgjør den utvidede familien, er det 11 kvinner og 5 menn.
Det er for få til å utføre alle de offisielle pliktene som keiserhuset forventes å utføre.
På grunn av strenge regler tynnes det i rekkene.
Og selv om keiser Naruhito bare er 66 år og i full vigør, diskuteres det hvem som bør etterfølge ham.
Bare menn i arverekken
Keiser Naruhito, som overtok tronen fra sin far Akihito da han abdiserte i 2019, har en datter.
Prinsesse Aiko er en populær ung dame, men foreløpig er hun ikke engang med i arverekkefølgen.
Den formelle arverekken består av:
- kronprins Akishino (60), keiserens yngre bror
- prins Hisahito (19), keiserens nevø
- prins Hitachi (90), keiserens onkel
Mangel på kongelig arbeidskraft
I det japanske lovverket, som i stor grad ble utformet av amerikanerne etter slutten på andre verdenskrig, ble rollen til keiseren og keiserfamilien vesentlig endret.
Keiseren gikk fra en gudegitt rett til å styre til et konstitusjonelt statsoverhode, uten formell politisk makt.
51 medlemmer av 11 familier som tilhørte keiserhuset, ble fratatt sin status og sine titler.
Nå er det forslag om at yngre menn fra de mannlige slektsrekkene kan få tilbake kongeligheten gjennom adopsjon fra keiserhusets gjenværende familier.
Mange av dem lever nå vanlige sivile liv.
Med kongelig status vil de kunne delta i seremonielle oppdrag og representere Japan i ulike sammenhenger, selv om de ikke vil få arverett til tronen.
Mister prinsessetittelen
Frem til nå har prinsesser som gifter seg ikke-kongelig, måttet forlate det japanske keiserhuset.
Prinsesse Sayaku, keiserens og kronprinsens søster, giftet seg i 2005 og ble Sayaku Kuroda.
Prinsesse Mako, keiserens niese, var gjennom det samme så sent som i 2021. Hun forlot keiserpalasset i tårer, etter å ha tatt farvel med familien.
Da hadde hun latt plikten råde og forsøkt å leve uten sin store kjærlighet, kjæresten fra universitetstiden. Nå bor ekteparet i New York.
En parlamentskomité foreslår å gi de kvinnelige familiemedlemmene bedre rettigheter.
Et lovforslag er sendt over til regjeringen, som skal sende det tilbake parlamentet for behandling.
Prinsesser skal kunne forbli prinsesser, være en del av keiserfamilien og utføre royale plikter, selv om de gifter seg borgerlig.
I 1989 var det 21 mennesker i den utvidede keiserfamilien. Nå er de nede i 16. Gifter de ugifte prinsessene seg og må tre ut av familien, vil de bli 11, skriver Japan Times.
Gutt løste problemet
På slutten av 1990-tallet og starten på 2000-tallet, pågikk det også intense diskusjoner om kjønn og Krysantemumtronen.
Prinsene Naruhito og Fumihito hadde til sammen tre døtre. Da prins Hisahito ble født i 2006, stilnet diskusjonen.
Arverekken var sikret for to generasjoner fremover.
Selv om forslaget fra parlamentskomiteen presiserer at eventuelle kongelige adopterte ikke vil ha arverett til tronen, sier forslaget ingenting om deres mannlige etterkommere, ifølge Japan Times.
Til sammen kan forslagene om prinsesserettighetene og familieutvidelsen bedre mangelen på kongelige arbeidskraft.
På sikt kan det også gi tilgang til flere mannlige arvinger.
Men det er stor uenighet om ektefellene og barna til prinsessene skal få kongelig status.
De konservative er redd for at dette skal ødelegge for rekken med mannlige tronearvinger.
For dem er det viktigste at tronarvingen er en mann fra en mannlig gren av slekten, ikke at arvingen er i rett nedadgående linje.
Vil ha kvinner på topp
Parlamentskomiteen vil ikke endre på prinsippet om at bare menn kan være tronearvinger.
Men flere og flere tar nå til orde for at kvinnene bør få arverett på linje med menn.
– Mange japanere ønsker en kvinnelig keiser, sier Kiyomi Tsjuimoto fra Det demokratiske partiet.
I den siste meningsmålingen fra mai, svarte 72 prosent av de spurte at de er positive til prinsesse Aiko kan overta etter faren.
Debatten går i både tabloidaviser og ukemagasiner.
Japan fikk sin første kvinnelige statsminister i oktober i fjor.
Sanae Takaichi fra Det liberaldemokratiske partiet (LDP) knuste det såkalte glasstaket
Men hun er ikke for at det samme skal skje i keiserpalasset.
Den konservative politikeren mener det er hensiktsmessig å begrense arveretten til mannlige etterkommere av den keiserlige slekten.
Seniorforsker ved NUPI og Senter for Geopolitikk, Wreen Yennie Lindgren sier at regjeringen ikke er helt i takt med den japanske befolkningen.
– Meningsmåler viser at over 60 prosent av japanere synes det hadde vært greit å ha en keiserinne. Ni prosent er helt imot, mens ca. 30 prosent svarer at de ikke helt hvordan det skal være, sier hun.
Lindgren sier at statsministeren ikke er kjent for å være en likestillingsforkjemper.
– Da hun begynte viste hun til Norge, Sverige og Finland og sa at de skulle ha mange kvinner i regjeringen, men til slutt fant hun bare plass til to kvinner, sier Lindgren.
Ifølge forskeren står keiserhuset fortsatt sterkt i Japan.
De ser på det som bra ting. Det er populært og et kulturelt symbol som har sett på noe som bør respekteres, sier hun.