I fleire månader har «William» levd innelåst på sjukehus med tvangstiltak som legane meiner han ikkje treng.
Han drøymer om livet utanfor lukka avdeling.
– Ventetida er heilt forferdeleg. Dette er ikkje noko liv.
Situasjonen hans er svært urovekkande, meiner fleire. Han er langt frå den einaste på overtid i psykiatrien.
Nye tal viser at kommunane blir fakturerte for stadig fleire overliggardøgn. Sidan 2019 har sjukehusa inntektsført snautt 563 millionar kroner for pasientar i psykisk helsevern for vaksne.
Samtidig etterlyser Kommunesektorens organisasjon (KS) hjelp med å løyse problema.
– Menneskerettsbrot
William har brukt store delar av vaksenlivet i psykiatrisk behandling.
Dei to siste åra har han budd på sikkerheitsseksjonen på Drammen sjukehus. Den er tilpassa pasientar med psykoselidingar og valdshistorikk.
Romma er sterile – det luktar sjukehus her.
Allereie i 2025 meinte legane at William var ferdigbehandla og klar for å bli skriven ut frå sjukehuset. Men bydelen motsette seg utskrivinga.
Bydelen sa på nytt nei tidleg i 2026.
Fleire gonger trekte sjukehuset tilbake utskrivingsmeldinga, viser dokument NRK har sett.
Ventetida drog ut for William.
Etter kvart slo nokon alarm.
Kommunen hadde ikkje gjort nok for å skaffe han eigna bustad, skreiv leiaren av Kontrollkommisjonen i slutten av mai.
– Kontrollkommisjonen er alvorleg bekymra for situasjonen.
Les utdrag frå brevet under:
Fra: Sigrid Broch, leiar for Kontrollkommisjonen
Til: Statsforvaltaren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus
Dato:
Emne: Bekymringsmelding knytt til utskrivingsklar pasient
Han har nå vært på døgninstitusjon uten behandlingsmessig grunnlag for det i om lag ett år.
(...)
Situasjonen er svært bekymringsfull, og manglende utskrivning av utskrivningsklare pasienter er ulovlig bruk av tvang og et pågående menneskerettsbrudd.
– Jævlig vanskeleg
William fortel om monotone dagar inne på avdelinga.
Etter fleire rømmingsforsøk får han ikkje dra på turar utanfor sjukehuset, fortel han.
– Eg har høyrt dette er verre enn å sitje i fengsel. Dei har i det minste ein dato å forhalde seg til.
– Det er jævlig vanskeleg å ikkje vite noko som helst om når eg slepp ut herfrå.
Utanfor glir ein av dei siste seinsommardagane forbi. Folk ruslar i parken som omkransar sjukehuset.
Dei kjenner sola varme.
På rommet har han ein forsterkar og synthesizerar – alt som trengst for å lage feite diskolåtar, noko William har drive med lenge.
Musikkinteressa motiverer mens dagane går.
Pasientombod reagerer kraftig
– Dette er i realiteten ulovleg fridomsrøving sett i system.
Det seier pasient- og brukarombod Linda Charlotte Grunnreis – som understrekar at ho kommenterer basert på den informasjonen NRK har vist henne.
Overtidspasientar som William kan risikere psykisk slitasje og bli sjukare, meiner Grunnreis.
Ho seier at kommunen har ei absolutt plikt til å tilby forsvarlege helse- og omsorgstenester – uavhengig av diagnosar.
Dei fleste pasientar som blir skrivne ut frå sikkerheitsseksjonar, treng bustader med personale til stades heile døgnet. Personalet kan følgje med og tidleg oppdage eventuell forverring i helsetilstanden, fortel overlege Magnus Kristoffer Karlsen.
Fleire av dei som treng det mest, får ikkje den hjelpa dei treng, seier Tove Gundersen på generelt grunnlag.
– Vi opplever at pasientar med psykiske lidingar og rusutfordringar blir diskriminerte samanlikna med andre pasientgrupper, seier Gundersen.
Kostar hundrevis av millionar
– Det er heile tida mange, mange døgn der desse pasientane blir liggande under tvang, innelåste på avdeling, mens dei ventar på bustad, seier overlege Magnus Kristoffer Karlsen.
I dei tilfella der kommunane ikkje kan gi pasientane eit tilbod om ein stad å bu, har ikkje sjukehusa noko val, seier han.
– Vi har ikkje lov til å skrive ut pasientar som ikkje har ein bustad.
Karlsen jobbar på sjukehuset der William er innlagd. Der er utskrivingsklare pasientar ei gjentakande utfordring.
Sjukehuset er ikkje aleine om dette. Det viser tal NRK har henta inn frå Helsedirektoratet.
Sidan 2019 har kommunane blitt belasta for snautt 563 millionar kroner for pasientar som ligg på overtid i psykisk helsevern for vaksne:
Rundt ni av ti kommunar hadde utfordringar med bustadsituasjonen til personar med psykisk helse- og rusproblem, ifølgje ein Sintef-rapport frå 2025.
Tove Gundersen reagerer på at fleire kommunar ikkje skaffar butilbod til pasientane som treng det.
– Det går på kvaliteten laus. Betre kvalitet på tenestene kan betre pasientsikkerheita og redde liv.
– Nok bustader i kommunane vil også gjere tilgangen til hardt tiltrengde plassar betre, og ventelistene kortare.
VG har blant anna omtalt at regjeringa lovar å bygge opp døgnplassane i psykisk helsevern igjen og gi meir pengar til kommunane.
Fleire kommunar meiner den auka finansieringa er for lita til å løyse utfordringane deira, skriv avisa.
Fleire negative konsekvensar
Overlege Karlsen peikar på to problem som følgje av overtida:
- Progresjonen i behandlinga av pasientane stoppar opp
- Og dei tek opp plassar som andre kanskje treng
Karlsen forstår at det kan vere utfordrande for kommunane å busette pasientar med alvorlege psykiske lidingar.
– Denne pasientgruppa har potensial for å bli alvorleg sjuk og har kanskje eit lågare funksjonsnivå enn mange andre.
Målet til overlegen er å hjelpe pasientane tilbake til samfunnet. Godt samarbeid med kommunane er viktig, påpeikar han.
– Det er jo ute livet blir levd, ikkje i ei boble på sjukehuset. Så det er viktig at pasientane får komme seg vidare.
Kommunen bestred utskrivinga
Tilbake til Drammen sjukehus og William: Legane meiner at han treng oppfølging etter utskriving frå sjukehuset.
Bydel Frogner har tidlegare motsett seg utskrivinga, og uttrykte i sommar bekymring for om dei kunne vareta William på ein god måte.
«Bydelen kan ikkje ta imot pasienten på dei vilkåra som ligg føre», skreiv dei i eit brev NRK har sett.
Dei skreiv at pasienten hadde historikk med vald og rusutfordringar. Bydelen frykta valdsepisodar.
William avviser sjølv at han utgjer nokon valdsrisiko.
I eit seinare brev understrekar bydelen at dei ikkje bestrider sjukehuset si medisinfaglege vurdering.
Innvendinga deira handla i staden om å ivareta samfunnsvernet og risikovurderinga som vart gjort, understrekte dei i brevet NRK har fått innsyn i.
Dei viser til omfattande dialog fram og tilbake mellom bydelen og sjukehuset etter at William vart meld utskrivingsklar for første gong – for halvanna år sida.
– Handlar ikkje om uvilje
Bydel Frogner i Oslo seier dei ikkje kan svare på NRKs spørsmål om saka til William – sjølv om han ville oppheve teieplikta deira.
Av omsyn til innbyggaren kommenterer bydelen ikkje enkeltsaker, seier Kjersti Koller.
Ho er ansvarleg for psykisk helse og rus i Bydel Frogner og svarer i staden på generelt grunnlag.
– Det handlar ikkje om uvilje. Økonomi skal ikkje aleine avgjere om nokon får tenestene dei har rett til.
Bydelen hennar handterer eit knippe krevjande utskrivingar årleg, fortel Koller.
– Dette er krevjande løp fordi mange aktørar med ulike ansvar og roller er involverte.
Da er samarbeid mellom spesialisthelsetenesta og kommunen avgjerande, og ifølgje Koller går dette ofte fint.
– Når samarbeidet ikkje fungerer godt, blir det krevjande.
– Har de nok bustader til slike pasientar?
– Det kjem an på behovet, svarer Koller.
I dei mest komplekse sakene handlar det ikkje berre om ein ledig bustad, men om at rett bemanning, kompetanse og oppfølging er på plass rundt bustaden.
Tilgangen på eigna bustader kan vere avgrensa. Bydelen jobbar med å bygge opp kapasiteten, seier Koller.
– Kva tenker du om den uvissa slike pasientar kan kjenne på?
– Eg synest det blir litt vanskeleg å svare på, seier Koller.
Ho legg til at uvisse og lang ventetid – generelt sett – kan vere svært belastande, og at det er viktig at slike saker blir belyste.
«Vi tar både rettane til pasientane og kritikken som har kome fram, på alvor», skriv Koller i ein e-post til NRK etter intervjuet.
«Påstandar om ulovleg fridomsrøving er svært alvorlege, og slike spørsmål må bli vurdert av rette instansar. Vi tar bekymringane frå kontroll- og tilsynsorgan alvorleg og brukar dei til å gå gjennom eigen praksis og samhandling.»
«Innbyggaren skal ikkje bli ståande mellom sjukehus og kommune. Det er vårt felles ansvar å finne løysingar.»
Fekk bustad til slutt
William hadde sete månadsvis på overtid da NRK begynte å undersøke denne saka.
Så fekk han plutseleg beskjeden han hadde lengta etter. I oktober kunne William endeleg forlate Drammen sjukehus og flytte inn i ein kommunal bustad.
Bydelen svarar ikkje på korleis vurderingane deira har endra seg sidan dei sa nei i sommar.
– Det er bra at bydelen har skaffa leilegheit, seier William.
– Men eg har lidd sårt for å få ho.