Torsdag klokken 9 mottok regjeringen utredningen med anbefalinger for oljefondets etikkarbeid.

– Etikkrådet skal fortsatt vurdere risikoen for at fondet er investert i selskaper som medvirker til eller selv er ansvarlige for grove normbrudd, men ikke tilrå virkemiddel, ifølge en pressemelding fra utvalget.

Utvalgsleder Svein Gjedrem mener etikkpausen bør opphøre og at det bør legges til rette for at alle virkemidler i forvaltningen av oljefondet raskt kan tas i bruk igjen.

– Et tydelig og godt forankret rammeverk for den ansvarlige forvaltningen bidrar til tillit og legitimitet til fondet, poengterer han.

Fra Stortinget kommer sterke reaksjoner på anbefalingene fra utvalget hans.

Atomvåpen

Utvalget mener at retningslinjene for selskaper som produserer atomvåpen, bør endres.

– Det betyr at flere europeiske og amerikanske selskaper som produserer komponenter til kjernevåpen, kan tas inn igjen i fondet, heter det i pressemeldingen.

Forutsetningen er at selskapet er hjemmehørende i et alliert land som er kjernevåpenstat i henhold til ikkespredningsavtalen.

I begrunnelsen nevnes at den sikkerhetspolitiske situasjonen har endret seg og at Norge bygger opp forsvaret.

– Beskyttelsen som gis av Natos atomvåpenparaply, har fått økt betydning, og selskapene som tas inn igjen, produserer våpen som vi trenger for vår egen beskyttelse, mener utvalget.

Rapporten framholder videre at oljefondet har to etiske forpliktelser, som må balanseres.

– Fondet skal for det første bidra til velferd for både nålevende og senere generasjoner. Fondet skal samtidig søke å unngå å være investert i selskaper som det er en uakseptabel risiko for at medvirker til eller selv er ansvarlige for grove etiske normbrudd.

– Ikke stater

Noe av kritikken mot oljefondet har vært knyttet til investeringer i israelske selskaper. Her varsler utvalget at praksisen bør klargjøres og viser til at retningslinjene er rettet mot selskapers adferd, og ikke enkeltstater.

– Eventuell kritikk av stater bør rettes av regjeringen gjennom diplomatiske kanaler, ikke av Etikkrådet eller Norges Bank, skriver utvalget.

Som foreslår å ta ut kriteriet som krever en eksplisitt vurdering av staters bruk av våpen i henhold til humanitærretten.

– Vi vil nå sette oss grundig inn i utvalgets anbefalinger, og legge til rette for bred debatt. Først når denne prosessen er gjennomført, og både utredningen og høringsinnspillene er vurdert nøye, vil regjeringen trekke sine konklusjoner, sier finansminister Jens Stoltenberg (Ap).

Men på pressekonferansen beskrev han det som et paradoks at oljefondet ikke kan investere i våpen som er en sentral del av Natos forsvar.

– Norge er med i Nato. Og Natos avskrekking bygger på atomvåpen. Samtidig har vi et pensjonsfond som ikke kan investere i de selskapene som gjør Natos avskrekking troverdig. Det er et paradoks, sa han.

Tidligere Ap-sekretær og byrådsleder i Oslo Raymond Johansen reagerer kraftig på atomvåpen-rådet.

– Jeg kommer til å ringe mange. Og mye, sier Johansen til Dagens Næringsliv.

– Om man nå tenker på atomvåpen som en investeringsmulighet, så mener jeg at man ikke har forstått risikoen disse våpnene nå utgjør i den virkeligheten vi lever i dag, sier han.

Også AUFs påtroppende leder Fawzi Warsame er kritisk.

– Ansvar og avkastning er ikke motsetninger. Vi kan ikke legge opp til å tjene penger på vår egen utslettelse, sier han til DN.

Statsminister Jonas Gahr Støre er på reise i Rogaland i dag, og svarer NRK som følger på kritikken fra opposisjonen og egne rekker:

– Alle temaer som vekker engasjement, blir det lyd og diskusjon rundt. Det har jeg respekt for.  Denne rapporten skal på høring. Så skal regjeringen gjøre opp sin mening og legge frem et forslag om det. Og da får vi ta det i tur og orden, sier han.

– Supperåd

MDGs finanspolitiske talsperson Oda Indgaard bruker sterke ord om anbefalingene fra utvalget.

– Dette er helt vanvittig. Hvis disse forslagene blir vedtatt av Stortinget er det fullstendig etisk kollaps og et stort tilbakesteg i forvaltningen av oljefondet, sier hun.

– Utvalget vil erstatte Etikkrådet med et supperåd og åpne for større investeringer i våpen. Det er oppskriften på en enda mer skandaløs forvaltning av sparepengene våre, fortsetter hun.

Også SV-leder Kirsti Bergstø er kritisk.

– Dette viser hvor alvorlig feil det var å sette Etikkrådet på pause. Nå åpner utvalget for investeringer i selskaper som produserer atomvåpen. Det er fullstendig feil retning i en urolig tid, der verden trenger mer nedrustning, ikke flere investeringer i masseødeleggelsesvåpen, sier hun.

Venstres Ingvild Wetrhus Thorsvik mener anbefalingene er «enormt problematisk».

– Når regjeringen skal legge nytt etisk rammeverk fram for Stortinget, forventer jeg at et parti som Arbeiderpartiet er tydelige på at nordmenns sparepenger ikke være investert i selskaper som er koblet til alvorlige krigsforbrytelser. Det er ikke noe vi vil tjene penger på, sier hun.

Frp: Positivt

– Fremskrittspartiet støtter at Norges Bank skal bestemme om fondet skal ut av selskaper og at terskelen skal være høy, sier Frp-nestleder Hans Andreas Limi.

Han mener det er positivt at utvalget vil åpne for å investere i forsvarsbedrifter i Nato-land som produserer atomvåpen.

– Det er meningsløst at oljefondet ikke kan investere i britiske, franske og amerikanske bedrifter som Norge kjøper forsvarskapasiteter og utstyr fra, sier han og fortsetter:

– Oljefondet skal sikre velferden til våre barn og barnebarn, ikke være et instrument for å drive utenrikspolitikk.

Høyres Henrik Asheim mener rapporten er et godt utgangspunkt for det videre arbeidet.

– Hvordan vi investerer det norske folks sparepenger må forankres bredt i Stortinget. Det bør ikke bestemmes gjennom uansvarlige krav i sene budsjettforhandlinger på rødgrønn side. Venstresidens ønske om et politisert oljefond skal Høyre sette foten kraftig ned for, sier han.

Også KrFs Jørgen Kristiansen er positiv til anbefalingene.

– Et fond som ikke kan være investert i verdens største selskaper, kan neppe forbli et globalt indeksfond, sier han.

Kristiansen mener fondet ble «politisert» før valget i fjor, da kravene om uttrekk fra israelske selskaper kom.

– Fondets tillit ble undergravd på en måte som satt tilgangen til viktige markeder – og dermed våre felles sparepenger – i fare. Det må ikke skje igjen, sier han.

Rødt-kritikk

Rødt og Bjørnar Moxnes reagerer på at investeringene i israelske selskaper har økt mens utredningen har pågått.

– Det første halvåret har vi sett at investeringene i aksjer i Israel har vokst dobbelt så mye som resten av fondet.

Økningen skyldes kursoppgang. Oljefondet har redusert antall israelske selskaper de har eierandeler i siden sommeren 2025.

Samtidig reagerer han på at etikkrådet i mellomtiden ikke har hatt mulighet til å anbefale at oljefondet selger seg ut av flere selskaper.

– Stoltenberg har lyktes med å avskjære etikkrådet fra å anbefale uttrekk fra enkeltselskaper, hevder Moxnes.

Han kaller utvalgets anbefalinger for ryggradsløse og feige. Akkurat det Rødt fryktet, sier Moxnes.

– Her legges det opp til at vi i mye mindre grad skal bry oss om konsekvensene av investeringene. Blant annet om våpnene vi investerer i rettes mot sivile, sier Moxnes.

– Etikkrådet forblir vingeklipt og får ikke lov å anbefale å trekke Oljefondet ut av selskaper, uansett hvor grove forbrytelser de medvirker til, og skal ikke lenger bry seg om selskaper leverer våpen til stater som bryter humanitærretten.

Varslet etisk oppvask

En drøy måned etter valget varslet finansminister Jens Stoltenberg en større gjennomgang av det etiske regelverket Oljefondet styrer etter.

– Jeg mener at tiden er inne for at vi bør gjennomgå det etiske rammeverket og praktiseringen av det for å sikre en god balanse mellom viktige hensyn, sa Stoltenberg da.

Samtidig stoppet han etikkrådets mulighet til å anbefale å utestenge selskaper mens gjennomgangen pågikk.

Tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem fikk i oppdrag å lede utvalget som skulle foreslå hvordan oljefondets nye etikk bør se ut.

Trakk seg

Cecilie Hellestveit i Etikkrådet valgte å trekke seg da hun og resten av rådet i praksis ble satt på sidelinjen. Nå advarer hun mot å sette etikkarbeidet til side permanent.

– Vi har 20 år med praksis med den åpne etiske modellen, og den har vært en stor suksess, sier Hellestveit.

– Norge som et rikt, anstendig og demokratisk land vi fortsatt ønsker å være. Vi må ha en modell som gjør det mulig å fortsette å være anstendige og ikke tjene verdier over lik, fortsetter hun.