EU vil jobbe for å beskytte det arktiske miljøet, og forhindre all utbygging av fossil energi som utgjør en trussel mot det arktiske økosystemet.
Det kommer frem i EUs ferske Arktis-strategi som ble vedtatt tirsdag.
Norge produserer i dag både olje og gass i Arktis, og regjeringen og den norske oljenæringen har store ambisjoner om mer leting og utvinning i nord.
«EUs posisjon er fortsatt klar på å sørge for at olje, kull og gass forblir under bakken, inkludert i Arktis,» heter det i strategien, som ifølge EU er i tråd med forrige utgave fra 2021.
På en pressekonferanse tirsdag fortalte Europakommisjonens president, Ursula von der Leyen, at Arktis varmer seg opp nesten fire ganger raskere enn det globale gjennomsnittet.
– Det endrer økosystemene våre, jordbruket og vannsystemene våre.
– Og det er derfor strategien vår fortsetter å legge sterk vekt på å beskytte det arktiske miljøet og fremme overgangen til ren energi.
Positive
WWF Verdens naturfond er fornøyde:
– EU er krystallklar: Svaret på Europas energisikkerhet ligger ikke i olje og gass fra Arktis, men i fornybar energi, sier generalsekretær Karoline Andaur.
– EU sier nei til all ny olje og gass fra Arktis. Ambisjonen deres fra 2021 om å beskytte Arktis fra ny utvinning av fossile ressurser står også fast, tross et intenst press fra norske myndigheter og oljelobbyen, legger hun til.
Stortingsrepresentant Frøya Skjold Sjursæther fra MDG mener EU ikke kunne vært mer tydelige.
– Når vår største handelspartner forteller oss at de ikke har tenkt å kjøpe olje fra nye felt i Arktis, burde vi lytte. Hvis ikke risikerer vi milliardtap, og forurensing av natur og klima uten noen som helst gevinst.
Men også energiministeren og Offshore Norge, bransjeorganisasjonen for olje og gass på norsk sokkel, er positive til den nye strategien.
Endrer ordlyd siden sist
Energiminister Terje Aasland (Ap) mener EU mer eller mindre har imøtekommet Norges syn.
– EU sier at de vil forhindre all utbygging av fossil energi som utgjør en trussel mot arktiske økosystemer. Er det forenlig med Norges planer i nord?
– Absolutt. Norge har over 40 års erfaring i nordområdene. Hele tiden har vi bærekraftsperspektivet, at vi skal gjøre det i sameksistens og i forståelse med natur og havmiljø og ikke minst andre næringer på havet.
Så dette er helt i tråd med det som er norsk forvaltningspraksis.
– Det er positivt at EU modererer slike formuleringer slik at de er mer i tråd med de reelle behovene regionen har for energisikkerhet i dagens geopolitiske situasjon, sier administrerende direktør i Offshore Norge, Hildegunn T. Blindheim.
I 2021 sa EU at de også ville jobbe for en midlertidig stans for olje- og gassutvinning i Arktis, et såkalt «moratorium».
Kommisjonen skulle jobbe for en multilateral juridisk forpliktelse om å ikke tillate ytterligere utbygging av olje og gass i Arktis, og heller ikke kjøpe dette om det skulle bli utvunnet.
Dette er ikke med i den nye strategien.
– Europa vil ha behov for den oljen og gassen Norge kan levere framover, også fra Norskehavet og Barentshavet. SV og MDG har krav i budsjettforhandlingene om å stoppe letevirksomhet i Arktis. Det forventer vi at Ap avviser.
MDG står fast på kravene, sier Skjold Sjursæther. Hun viser spesielt til Wisting-feltet i Barentshavet, som Equinor nylig kunngjorde at de jobber videre med.
– Wisting vil være verdens nordligste oljefelt hvis det bygges ut, og konsekvensutredningen viser at olje herfra kan nå helt til Nordpolen ved et stort utslipp. Det kan vi ikke leve med.
Vil omstille
EU understreker derimot viktigheten av å nå målene i Parisavtalen, inkludert omstillingen bort fra fossile brensler på en rettferdig, ordnet og likeverdig måte.
Strategien trekker videre frem EUs ambisjoner om å omstille energisystemet, og sterkt redusere og på sikt fjerne behovet for fossil energi.
«EU har forpliktet seg til å oppnå klimanøytralitet innen 2050 for å fremskynde overgangen til ren energi og styrke europeisk energisikkerhet ved å redusere dagens avhengigheter.»
Det har vært knyttet stor spenning til hva strategien ville si om olje og gass fra Arktis. En samlet miljøbevegelse har støttet videre moratorium. Mens regjeringen har vært tydelige på at de ønsker at EU, Norges største kunde samlet sett, endrer standpunkt i den nye strategien.