Portveien 2-programleder, sanger og forfatter Eli Rygg er gått bort.
– Vår elskede mamma, alles kjære Eli Rygg sovnet stille inn med sine nærmeste rundt seg i natt etter lang tid med sykdom.
Det skriver datteren Leah Marie Rygg i et innlegg på Facebook.
– Mamma har betydd utrolig mye for veldig mange og det er derfor viktig for oss å dele dette med dere. For meg vil mamma alltid leve videre. I alt av lys og varme og i alt det gode hun lærte meg, skriver hun videre.
Ryggs to andre barn, Camilla Rygg og Marcus Benedict Rygg Kirkham er også tagget i innlegget.
I et intervju med VG fra 2022 fortalte en åpenhjertig Eli Rygg om kreftsykdommen og hvordan det var å leve med diagnosen.
Til avisen sa hun: – Vi må akseptere at vi er dødelige.
Jarl Goli, skuespiller og programleder, sier dette er trist dag.
– Ikke minst for familien og de som står henne nær. Nå har hele Norges, og alle barns mor, tatt farvel. Men alt det hun har gitt av bøker, gode ord, heiarop og omsorg vil leve videre i mange år, sier Goli.
Goli og Rygg jobbet sammen i 1984.
– Hun var fantastisk, alltid forberedt og veldig god, sier Goli som nå er bosatt i Spania.
De opptrådte sammen mange ganger, sist ved incestsenteret i Tønsberg for rundt 10 år siden.
Lang TV-historie
Rygg var utdannet barnepleier og viet hele sin voksne karriere til barna.
Hun ble kjent blant barn og voksne landet rundt som programleder i barne-TV-programmet Portveien 2, som hun ledet sammen med Jarl Goli og senere Terje Strømdahl.
– Jeg skjønner at jeg ikke kan forandre verden, men vil gjerne hjelpe flest mulig barn, sa hun til Moss Avis i anledning egen 70-årsdag i fjor.
Lærte Strømdahl å «jukse» med teksten
Da nyheten om Ryggs dødsfall ble kjent, møtte NRK hennes tidligere makker ved Portveien 2.
Terje Strømdahl sier han husker hennes store frodighet og hennes uvanlig store evne til å knytte kontakt med barn.
– Hun var et formidabelt barneunderholdningstalent, Eli. Hun hadde en dyp evne til begeistring. Det fylte hun alle rommene hun gikk inn i med, denne evnen til begeistring.
Han sier hun også var ytterst profesjonell og pliktoppfyllende, men at hun hadde noen triks på lur.
Noen ganger tydde de nemlig til playback når de skulle spille inn sanger. Og da hendte det at Eli ikke husket teksten.
– Men da holdt hun bare hånda litt foran munnen. Det lærte hun meg da jeg begynte, ler han og viser hvordan medprogramlederen skjulte den manglende teksten.
Han sier vi nå har mistet langsom og rolig TV.
– Man fikk tid til å tenke. De som så på fikk tid til å undre seg. Det våger jeg å påstå som gammel mann at gis ikke ungene i dag. Ettertenksomhet, undring. Det var bedre før, sier Terje Strømdahl.
Tok med sønnen til Portveien
Mens NRKs team filmer rundt det rødmalte huset i Portveien, kommer en mamma forbi med sønnen sin.
– Jeg født i 82 og jeg har sett Portveien. Vi kjørte tilfeldigvis forbi nå, og så tenkte vi «vi snur, vi må ta en titt» sier Annette Ottesen.
Hun har fortalt sønnen Jonathan om hvor fint det var å se programmet.
– Dette er sterke barndomsminner, sier mor.
Strømdahl tipser de to om at programmene fremdeles er å finne i NRK TV.
Til glede for nye seere.
Redaktør i NRK Super, Siril Heyerdahl, sier at det var noe med både tryggheten og nærværet Eli Rygg brakte med seg.
– Samtidig det var også mye humor og gøy. Hun banet egentlig veien for en ny tradisjon hvor man så barn i øyehøyde, og lagde barne-TV på barns premisser, og det var hun en mester til, sier Heyerdahl.
– Hva slags posisjon hadde Portveien 2 for norske barn og TV -seere?– Det var tiden da alle så på det samme. Og det var den ene halvtimen vi hadde av barne-innhold på NRK på slutten av 80-tallet. Jeg vil tro at i hvert fall alle jeg snakker med, som vokste opp på den tiden, følte at vi kjente Eli Rygg, sier Heyerdahl.
Vokste opp med Portveien 2
Programleder Margrethe Røed har vokst opp med Eli i Portveien 2.
– Hun fikk meg til å tenke at der vil jeg være, altså jobbe i barne-TV.
Røed beskriver Eli Rygg som et «ekstremt varmt menneske», og er imponert over jobben Rygg gjorde for vanskeligstilte barn og unge ved siden av og etter programlederjobben.
– Hun hadde sånne strålende øyne som lyste gjennom skjermen og det var trygt og godt å være med henne. Rygg hadde viktige tanker om det å være barn, ivareta dem og ta dem like alvorlig som voksne. Hun gjorde barn og unge viktig og hadde et stort hjerte for dem, sier Røed.
Viktig i ungenes oppvekst
Skuespiller Terje Strømdahl, som også var programleder i Portveien 2, minnes Eli Rygg som en strålende barneunderholder.
– Hun ble viktig i ungenes oppvekst, og var en som kunne fortrylle flere tusen av mennesker, slik hun blant annet gjorde på Momarkedet.
I et lite, rødt hus fikk barna blant annet møte en rampete sjiraff som ingen andre kunne se.
Programmet ble sendt i 143 episoder på NRK i perioden 1985–87. Senere jobbet hun i frokost-TV og i radioprogrammer for barn.
– Et godt menneske
Skuespiller Åsmund Huser spilte Raffen i Portveien 2 og har mange gode minner fra den tiden de spilte inn den populære serien.
– Jeg har bare gode minner om samarbeidet med Eli. Hun var et godt menneske. Jeg har visst at hun har vært syk en stund, men det er jo trist uansett, sier Huser.
Han minnes også Eli Ryggs foredrag om hvordan foreldre skal ta vare på ungene sine.
– Det var hun veldig flink til.
Kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen beskriver en markant, leken og engasjert programleder for NRK.
– Hun preget barndommen til en hel generasjon på 1980-tallet gjennom 143 episoder med «Portveien 2».
– Sammen med Jarl Goli og Terje Strømdahl fylte hun et bitte lite hus i en bitte liten hage med sang, lek og eventyr for NRKs aller yngste publikum. Vi minnes henne med stor varme og takknemlighet», sier kringkastingssjefen.
Eli Rygg skrev i tillegg en rekke bøker, medvirket på barneplater, og hun jobbet med underholdning og foredrag helt til de siste årene.
Rygg ble født og vokste opp på tettstedet Veblungsnes like ved Åndalsnes i Møre og Romsdal. I begynnelsen av tenårene flyttet familien til Levanger. Eli Rygg flyttet etter hvert til Son med sine tre barn.
I 2015 kom Eli Rygg med selvbiografien «Jeg vet at man kan bli helt glad igjen», som hadde som mål å gi leserne et blikk inn bak det blide smilet som hele Norge var kjent med.