Angrepene kryper nærmere og nærmere. Onsdag kveld ble en viktig grense krysset.
«Yara J» var bare 17 kilometer fra kysten og innenfor Romanias territorialfarvann da kjemikalietankeren ble rammet av et angrep.
Like etterpå ble et annet skip, «Wine Trader», også angrepet litt lengre fra kysten. Begge av droner, sa Romanias president Nicusor Dan til pressen torsdag ettermiddag.
Sju skip har blitt angrepet i Svartehavet de siste to ukene. Den røde sonen på kartet over viser territorialfarvannet til Bulgaria og Romania, mens den oransje viser de to landenes økonomiske soner.
– Det er åpenbart svært alvorlig, sier utenriksminister Espen Barth Eide til NRK.
– Vi kan ikke lenger bare snakke om hybride trusler. Dette er helt konkrete angrep mot kommersielle interesser i våre nærområder. Dette viser hvor tett på denne krigen er kommet.
Tre skip er senket, flere sjøfolk er drept, og 28 er fortsatt savnet etter angrepene, ifølge Reuters. Søk etter savnede pågikk torsdag.
Mange spør seg nå hvor Natos røde linje går. Hva skjer hvis den krysses?
Svarer Nato?
Foreløpig er det ikke lagt frem klare beviser for hvem som har stått bak angrepene mot skipene.
Men Romanias president mener Russland har en finger med i spillet.
– Det er åpenbare forsøk fra Russland, ikke bare i Romania, men også Bulgaria, på å destabilisere samfunn, sa han i en uttalelse til pressen.
Han mener at målet blant annet er å svekke støtten til Ukraina.
Han la ikke frem beviser for påstanden. Russland har tidligere avvist skyld for angrep mot skip i Svartehavet.
– Når man etter hvert får etablert hva som ligger bak dette, hvem som har gjort det, så er det også viktig å se hva slags respons det får, sier Eide.
Utenriksministeren trekker frem større innsats for å bekjempe droner og sanksjoner. Han mener også at det er viktig at angrepene ikke må svekke samarbeidet i Nato og støtten til Ukraina.
– Kan man se for seg en militær respons fra Natos side mot det landet som har sendt disse dronene?
– Vi har styrket det fysiske nærværet. Det er et sterkere Nato-nærvær på grensene. Både mot Russland, men også inn mot dette området. Vi står i solidaritet med våre allierte, svarer Eide.
Også Litauens president Gitanas Nausėda ble spurt av journalister om dette på torsdag. Han sa at et militært svar fra Nato krever enkelte kriterier:
– Det må finnes beviser for at angrepene og handlingene gjøres med vilje. Vi har eksempler på slike hendelser, hvorav enkelte er overlagte, men de er isolerte.
Vil ikke si hvor Natos røde linje går
– Hvis et skip er i territorialfarvannet til et Nato-land eller et annet suverent land, så er jo det et alvorlig angrep, sier Janne Haaland Matlary, professor ved Universitetet i Oslo (UiO).
Men for at Nato skal svare militært, må angrepene være av en viss størrelse, ifølge Matlary. Hun mener at vestlige land og Nato heller ikke har lyst til å å bli dratt lenger inn i en militær konfrontasjon med Russland.
– Nato ønsker ikke å komme i krig over et sånt angrep.
– Så dette blir ikke gjengjeldt med en krigserklæring, sier hun.
Det finnes også flere grunner til at Nato og Nato-landene kanskje ikke har lyst til å si hvor den røde linjen går.
– Man har nok med vilje ikke trukket den. Både for at Russland skal være usikker på hvor grensen går, men også fordi at hvis man setter en grense må man respondere hvis den brytes, sier forsker Marianne Riddervold ved Nupi og UiO.
USA-tvil
Nato er splittet. På den ene siden er Europa og Canada. På den andre er USA, ledet av president Donald Trump.
Hvis Nato skal handle, må USA være med på laget, forteller Riddervold.
– Og hvis USA sier nei? Det er én av grunnene til at land er redde for å ta dette til Nato.
Som organisasjon er heller ikke Nato særlig godt rustet til å reagere på mystiske angrep som ikke enkelt klassifiseres som åpenbare militære angrep, såkalte hybride angrep.
– Når det kommer stridsvogner rullende over grensa, så er det litt lettere å definere det som et angrep og identifisere hvor det kommer fra, sier Riddervold.
Hun forteller at land i Europa derfor ser etter nye muligheter for å forebygge og svare på hybride angrep. Hun utelukker ikke opptrapping av operasjoner i Svartehavet eller politiske reaksjoner som sanksjoner.
I september foreslo også EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen en ny mekanisme og et nytt europeisk sikkerhetsråd, som skulle inkludere EU, Norge, Storbritannia og Canada.
– Da kan land, hvis de blir utsatt for hybride angrep, løfte det og diskutere det på europeisk nivå og tenke gjennom hvordan man skal reagere sammen – og reagere raskt, sier Riddervold.