De siste ukene har hundretusener av elever protestert og demonstrert ved flere hundre videregående skoler i Frankrike.

Elevene protesterer blant annet på grunn av:

I helgen var det varslet en ny runde demonstrasjoner rundt om i Frankrike.

Søndag våknet franskmennene opp til store ødeleggelser i Paris, Marseille, Nice, Nantes, Bordeaux, Limoges, Lille, Toulouse og Strasbourg.

1800 personer ble pågrepet for vold, hærverk og plyndring.

Hvordan har demonstrasjonene utviklet seg?

– Protestgrunnlaget ble bredere på lørdag, sier førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, Franck Orban.

Han forklarer at demonstrasjonene i Frankrike har beveget seg fra å kun handle om skole, til å samle en langt bredere gruppe mennesker med ulik sosial og politisk misnøye.

Elevene som har demonstrert i flere uker, har slått seg sammen med fagforeningsfolk og grasrotbevegelsen «De gule vestene».

I helgen demonstrerte de sammen.

Les også

Dagen derpå i Frankrike: – Alt er ødelagt

Det startet fredelig lørdag, men utviklet seg raskt til voldelige opptøyer.

– Det har sluttet seg flere grupper til demonstrasjonene. Og fellesbetegnelsen for disse gruppene er kjøpekraft. Det er folk som viser sosial og politisk misnøye fordi livet har blitt tøffere og dyrere, sier Orban.

Hvem deltar i opptøyene?

Orban deler demonstrantene inn i tre ulike grupper.

Den første gruppen er elever, foreldre og lærere som har protestert i flere uker på grunn av dårlige skoleforhold.

I tillegg er det fagforeningsfolk og grasrotbevegelsen «De gule vestene». De protesterer blant annet mot økte priser på drivstoff og kutt i offentlige etater.

Den andre gruppen beskriver Orban som «politiske bråkmakere», og trekker frem taktikken «Black Block».

– Det er ofte autonome anarkister som forakter statsmakten og kapitalismen.

– De går fremst i demonstrasjonstoget for å angripe og provosere politiet. De er bevæpnet, oppfører seg som paramilitære grupper, og koordinerer aksjonene sine gjennom sosiale medier, forklarer Orban.

Den tredje gruppen er «plyndrerne».

Det er personer som i utgangspunktet ikke er opptatt av selve demonstrasjonen eller å fremme et politisk krav.

– De tiltrekkes av kaos. Når politiet er opptatt med å håndtere gruppe to, mangler de kapasitet til å passe på butikkene. Det å knuse, ødelegge og skape kaos blir en glede i seg selv, forklarer Orban.

– Det er derfor jeg kaller dem en type nihilister som bare vil ødelegge.

Hvordan har politiet og myndighetene håndtert situasjonen?

Orban peker på dårlig etterretning og ressursfordeling som de to klare årsakene til at demonstrasjonene har kommet ut av kontroll.

– Det var ikke nok informasjon om hva som kom til å skje, og det var ikke nok folk til å håndtere situasjonene rundt omkring i landet, forklarer Orban

Pernille Rieker er forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

Hun peker på at politistyrkene er under kjempepress og mangler tilstrekkelig kapasitet til å stoppe hærverket.

– Politiet har ikke ressurser til å stå imot. Politiet blir selvfølgelig også kritisert for å bruke veldig harde midler, men de har jo også vært rammet selv, det er mange politifolk som har blitt skadet.

Nesten 1000 politifolk ble skadet i lørdagens demonstrasjoner, ifølge det franske innenriksdepartementet.

Sju av dem skal være alvorlig skadet.

Søndag ba den franske innenriksministeren Laurent Nuñez om å få gå av på grunn av de omfattende demonstrasjonene i landet.

Avskjedssøknaden ble avslått av Frankrikes president Emmanuel Macron på mandag.

Dagen før holdt presidenten en appell til det franske folket. Da sa han at «ingenting rettferdiggjør vold under protestene i Frankrike».

– Alle som har deltatt i plyndringen, vil bli straffet, sa Macron talen søndag kveld.

Nyheter

Fastlåst situasjon i Frankrike: – Ingenting rettferdiggjer vald

Hvilke konsekvenser får dette for Frankrike?

– Det er en katastrofe for dem!

Det sier Orban om skole-demonstrantene. Han mener volden og hærverket ødelegger for dem som har en legitim sak.

– Det avlegitimerer deres sak. Hvem er det som snakker om skoleelever nå? Ingen, alle snakker om volden og kaoset.

Ifølge Rieker er myndighetenes primærfokus å gjenopprette ro og orden i landet.

– På et eller annet tidspunkt, hvis dette fortsetter, så må de jo sette inn enda flere styrker og det blir jo en slags unntakstilstand, sier Rieker.

Hun forklarer at det er de to ytterpunktene i den franske politikken som tjener på situasjonen.

– Mens ytre venstre mener opptøyene skyldes Macrons politikk og manglende prioritering av befolkningen, mener ytre høyre at man har ført en altfor liberal innvandringspolitikk og gitt politiet for få ressurser, sier Rieker.