Natt til 7. desember 1957 ble 16 år gamle Rigmor Johnsen funnet drept i en kjeller i Oslo. Året etter ble Fredrik Fasting Torgersen, som da var 23 år gammel, dømt til livstid i fengsel for drapet.

Torgersen slapp ut etter 16 år. Han hevdet at han var offer for et justismord helt frem til sin død i 2015.

For mange er dette inntrykket som har festet seg. I to år har forfatter og tidligere journalist Bjørn Olav Jahr gransket saksdokumentene i Torgersen-saken.

I sin nye bok «Karakterdrapet», fastslår han at Torgersen var skyldig i drapet.

Jahr sier til NRK at han gikk inn i saken med et åpent sinn:

– Jeg lente til og med mot at jeg trodde dette skulle være et justismord. Men det er jeg helt sikker på at det ikke er. Fredrik var skyldig. 

– Bevisene var og er sterke

Jahr er mest kjent for sine bøker om Tengs- og Baneheia-sakene, hvor han konkluderte med at det var blitt begått grove justismord.

Han var tidlig ute med å rette et kritisk søkelys mot drapsdommen mot Viggo Kristiansen, som i 2022 ble frikjent etter å ha tilbrakt 21 år i fengsel.

I Torgersen-saken konkluderer derimot Jahr med at domfellelsen var korrekt.

– Jeg jobbet med Tengs- og Baneheia-sakene. Jeg vet hvor mye galt politiet og rettsvesen kan gjøre, sier han og legger til:

– Men i denne saken var Fredrik Fasting Torgersen gjerningspersonen. Han ble dømt fordi man mente at hans skyld var bevist utover enhver rimelig tvil, og det har jeg full forståelse for. Bevisene var og er sterke, mener han.

Det er ikke alle enige i.

– Utviser dårlig skjønn

– Boken gir et skinn av grundighet, mener advokat Cato Schiøtz.

Han har lenge vært forkjemper for gjenopptakelsen av saken.

– Den er full av detaljer og er skrevet av en profesjonell person som jeg har stor respekt for – men her utviser Jahr dårlig skjønn. 

Advokaten mener at dommens motargumenter ikke vektes nok.

– Det er en skjev fremstilling av momentene som tilsier at dommen er feil, sier Schiøtz.

Torgersen begjærte selv straffesaken sin gjenopptatt seks ganger i perioden 1958–2015. Familien hans forsøkte også å gjenåpne saken etter hans død.

Alle forsøk ble avvist av gjenopptakelseskommisjonen.

Rigmor Johnsens familie har alltid vært sikre på at riktig mann ble dømt.

– Er du overbevist om at Fredrik Fasting Torgersen var uskyldig?

– Overhodet ikke. Og det er heller ikke min oppgave.

– Min oppgave er å ta stilling til om bevisene som ligger til grunn holder i dag, og det gjør de ikke, mener han.

Nevø Frode Fasting Torgersen legger ikke skjul på at han er skuffet over konklusjonen til Jahr.

- Det kom som en bombe for alle som har engasjert seg i saken, og for oss i familien.

- Vi er helt sjokkert, sier han til NRK.

Torgersen mener Jahr ikke har gått grundig nok gjennom bevisene i saken, som han mener beviser hans onkels uskyld.

- Det stemmer ikke med virkeligheten. Sannheten er at dette er Norges største justismord.

Fikk bred støtte

I løpet av sin tid i fengsel, opparbeidet Torgersen bred støtte i befolkningen.

Da kommisjonen igjen avslo å gjenåpne saken i desember 2006, svarte 81 prosent i en VG-måling at saken burde gjenopptas.

Jahr mener mye av dette skyldes Torgersens egen standhaftige uskyldserklæring. Men det skyldes også at flere kjente profiler uttrykte støtte til den drapsdømte mannen.

I 1972 meldte den anerkjente forfatteren Jens Bjørneboe seg på for å få saken gjenopptatt. Han var overbevist om Torgersens uskyld og skrev blant annet skuespillet «Tilfellet Torgersen».

– Jens Bjørneboe ble veldig sentral. Han hadde stor anseelse og bidro til å etablere en slags sannhet om at saken var tvilsom, sier Jahr.

Etter å ha sonet i 16 år, slapp Torgersen ut av fengsel. Da trådte han inn i en karriere som forfatter og utga senere flere diktsamlinger.

Jahr mener Torgersen til dels ble løslatt på grunn av folkeaksjoner.

– Han ble sluppet fri, men aldri frikjent eller renvasket. Folkestrømninger er skumle. Jeg føler jeg gjør en viktig jobb med å rydde opp i denne saken. Frem til nå har Torgersens tilhengere hatt hevd på at bare de kan denne historien grundig nok.