Jeg er lei meg for at du har det tøft, du som skriver «Spyttklyse fra kjendiser». Men som et voksent menneske bør du forstå at mine største motganger selvsagt ikke deles på sosiale medier.
Den «hverdagslige utfordringen» jeg gråt over i posten du kritiserer, var å savne sønnen min. Men det er selvsagt langt mer komplekst enn som så i det virkelige liv og inneholder aspekter jeg ikke kan dele.
I neste story sier jeg ironisk: «Jaja, buksa er fra Gina Tricot» og så ler jeg litt av meg selv. Det var ikke en reklame (buksa var ikke sponset eller betalt samarbeid), men jeg er selvironisk. Jeg evner også å se meg selv utenfra og nettopp hvor teit det føltes å gråte på story, men ironien ble visst her tolket som blodig alvor.
Det blir bare et veldig smalt verdenssyn om man tenker «hva er det dere driver med, dumme kjendiser, som ikke kjenner til ekte motgang?», for det kan jeg love at jeg gjør.
Jeg er ikke på sosiale medier hver dag fordi jeg - som kronikkforfatteren beskriver - ikke alltid har energi til annet enn å bare holde meg oppe.
Dette er uansett ikke en konkurranse om å ha det verst, og både jeg og Jan har lov til å dele det vi mener er opp- og nedturer fra livene våre. Det finnes folk som har det verre på samme måte som at det finnes folk som har det bedre.
Jeg poster også jevnlig om at jeg går til psykolog, leser mye, trener, er dager uten sosiale medier og går i terapi med eksen for at vi skal ha et ok samarbeid.
Så hva slags løsninger er det du ønsker at jeg skal komme med, egentlig, og på hvilke problemer? Dine? Jeg vet ikke hvordan du løser dine problemer og jeg vet knapt hvordan jeg løser mine egne (helt ærlig, jeg har ikke peiling på hvordan jeg skal løse mine egne).
Og det har jeg heller aldri påstått.
FØLG DEBATTEN:
